Min far var blodgiver. Jeg har ikke noe foto av ham som viser ham som det. Men for mitt indre forestiller jeg meg ham på sykkel. For når kallet til å gi av sitt blod kom, var han rede for turen til sykehuset. Hvordan hendelsen utfoldet seg videre har jeg bare vage forestillinger om. Men fantasibildet av mannen på sykkelen vekker på en måte en slags stolthet. For jeg vet at det hører sammen med andre bilder som i sum blir et portrett av en pålitelig arbeidsmann og trofast ektemann og far.

Hvorfor valgte rørlegger/vaktmesterG. å gi av sitt blod – ofte på ubekvemme tider på døgnet – og alltid til beste for mennesker han ikke kjente? Jeg vet ikke svaret. Men sannsynligvis er det lett: Noe eller noen viste ham behovet for blod, og han stilte seg selv frem for å ta sin del av …

Tags: blod, blodgiver, human touch