I følge evangelistene Matteus og Lukas proklamerer Jesus to ganger at «høsten er stor». Første gang vi hører det, er like før han sender ut de tolv disiplene (de som ellers kalles apostlene):

Matteus 9,37-10,1: Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans». Han kalte til seg de tolv disiplene sine … .

Hva høsten eller kornåkeren eller grøden er, ser vi av situasjonsbeskrivelsen: «Da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter». Det er mennesker; der er mange av dem; de er ille ute; de er sauer på villspor.

Men Jesus har hjerte for dem. Han ønsker å gi dem det de selv ikke har. De må finnes, og de må høstes inn. På dette tidspunktet er Jesus selv den eneste «arbeideren». Disiplene får et bønneemne og blir selv det første bønnesvaret. Jesus får et dusin arbeidere ved siden av seg selv. Men selv det er selvsagt for lite! Derfor gir Lukas oss en fortsettelse på samme tema:

Lukas 10,1-2: Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke. Og han sa til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans».

Bønneemnet er det samme fremdeles. Men Jesu bønneemne brukt av de tolv fikk svar fra «høstens herre»! Som sagt: de 12 ble selv første del av svaret. Herren pekte ut neste del av svaret: 72 andre. Fremdeles er der i følge Jesus for få. For han gjør bønnen om flere arbeidere til en del av instruksen også for de ny-utpekte arbeiderne.

Ett vet vi: Innhøstingen økte hele tiden. Etter Jesu død og oppstandelse, himmelfart og Åndsutgytelse skjøt høstingen av grøde stor fart. «Hver dag la Herren til nye som lot seg frelse». Ikke lenge etter: «Stadig flere trodde på Herren og ble lagt til dem, både menn og kvinner i stort antall».

Hvem var høst-arbeiderne? Apostlene var, som fra begynnelsen i Jesu virksomhet, involvert. «Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp». Men det var bare en del av svaret, for «stor nåde var over dem alle». For «de ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet».

Er det tillatt å spekulere litt med utgangspunkt i Jesu ord om høsten og om arbeiderne og antallet av dem? Hva ville Jesus sett om han skulle kaste blikket på byen vår i 2014 – eller rettere sagt: Hva ser han? Tross den skyhøye levestandarden vi har, har vi vel en mistanke om at han ville se gjennom overflaten og se «folkemengdene … forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter». Og fordi han er den samme i dag som i går, får vi tro at han får «inderlig medfølelse med dem».

«Høsten er stor», ja, sikkert. Der er mange som skulle vært høstet inn. Vår Gud er fremdeles «han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne».

Mange seriøse troende søker å ta konsekvensen av det. De ber høstens herre om at han må sende arbeidere ut. Men la oss lytte på vår egen bønn. Hva er det vi ber om; hva mener vi med arbeidere? Er det apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere? Eller med et samleuttrykk: Guds ords forkynnere? Ja, vi trenger dem. Jeg hører ofte den bønnen. Men det er få av dem som blir eller er tenkt å være de store innhøsterne; det er utrustning av alle de hellige til tjeneste som er deres spesiale.

Tilbake til Jesus: Apostlene, ja – et dusin, men de 72 rakk sannsynligvis å berøre seks ganger så mange som de første. Urkirken samme sak: apostlene frimodige, men «alle» vitnet.

La oss vende tilbake til vår by i 2014. Kan det være at Jesu ord i dag ville være:
«Høsten er stor!»
«Og arbeiderne mange». Der er drøssevis av kristne forsamlinger, mange små, men mange med hundrevis av bekjennende kristne.
«Dere trenger ikke be høstens herre sende dem ut på høstmarken».

De er der allerede! Du finner noen av dem i nesten hvert eneste nabolag, hver bedrift, hver institusjon, hver studieplass, nesten hver eneste klubb og forening osv. osv. Du møter dem på butikken, på bybanen, på gaten – jeg vet ikke hvor du ikke finner noen – når de nesten er overalt.

Men jeg blir litt usikker. Hvis der er så mange, må det vel føre til at vi står midt i en stor innhøstning? Men det gjør vi jo ikke! En mistanke kryper inn i tanken: Kan det være at høstfolket er på plass, men ikke aner hvorfor de er der?

La oss skifte bilde. Det er fascinerende å fly inn over byen om natten. Den glitrer av store og små lys, noen ganger tett sammen, andre ganger spredt. Enn om vi kunne sveve inn over byen med «åndelige» briller på. «Dere er verdens lys», sa Jesus. Er der så mange høst-arbeidere som vi sa, skulle det bli lett å få øye på dem. Men det er ikke alltid så enkelt. For Jesus talte om eller advarte mot å skjule sin lampe «under et kar». Helst ville han se lampen satt «på en holder, så den lyser for alle i huset».

Se på byen! Noen steder er lyset sterkt; det opplyser nabolaget, skinner for andre mennesker og gjør det godt å leve i nærheten. Noen steder er lyset enda sterkere; to eller flere lys har funnet hverandre og forvandler arbeidsplassen til et sted der det er godt å være enten en er over- eller underordnet.

Det er spennende å prøve å følge lyssporene på kryss og tvers. Paulus kunne kalle de troende for «lysets barn». Det er de som var «mørke», men ikke lenger er det. «En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys». Derfor: «Lev da som lysets barn»! Betyr formaningen at der er mulighet for at vi ikke lever ut det Herren har gjort oss til? Betyr de for store mørke feltene på det nattlige bybildet at der er noen som er lys, men skjuler det? Kan en gjøre det så effektivt at en går i ett med omgivelsene?

Hva skal vi be om? At høstens herre sender ut arbeidere for å høste inn grøden hans? Kan det være at behovet enn mer er vekkelse for arbeiderne som alt er der, spredt ut over åkeren? Tenk om neste beskjed fra Herren er: «Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst». Hvor er arbeiderne?

Trykt som kronikk i Dagen 3. oktober 2014

Tags: bønn, høst, høstarbeidere, lys, salt