Frank M. Matre:
Åndens gaver
for hverdagskristne
Hermon forlag, 2013
Hft. 231 sider

«Er det behov for enda en bok om Den Hellige Ånd?» spurte pinsepredikanten Frank Martin Matre seg selv. Hans eget svar var ja. «Min oppriktige mening er at den kristne kirke kunne vært sterkere, mer strategisk, mer nytestamentlig og mer guddommelig,» lyder begrunnelsen hans. Neste spørsmål: «Hvordan kan dagens kirke rette på dette?» Matres eget svar: «Jeg har skrevet denne boken for å peke på våre muligheter i Gud», og for å inspirere og veilede til å ta imot det Herren vil gi oss.

 Bredt, ikke dypt

Første halvdel av boken handler relativt bredt, men ikke særlig dypt, om Den Hellige Ånds person og gjerninger. Forkynnelse av åndsdåpen får med rette en sentral plass. Her får vi tema belyst, ikke bare med skriftsitat, men også med flittige henvisninger til den norske pinsevekkelses apostel, T. B. Barratt og hans opplevelse. Det siteres og fortelles om mange personer i boken. Men Barratt går igjen både som eksempel og autoritet. Det er interessant stoff også for ikke-pinsevenner.

Usystematisk omtale

Først når vi er halvveis i boken, møter vi det vi vanligvis omtaler som Åndens gaver eller nådegavene. Denne delen av boken hadde etter min mening blitt mer av en veileder til praksis hvis forfatteren hadde lært oss at Det nye testamente omtaler tre typer av gaver – både «de ni overordentlige nådegavene», de mer permanente gavene og Kristi gaver – og at det er en nøkkel til bruk. Jeg er også forbauset over bokens definisjoner for flere av gavene og ikke minst den usystematiske omtalen av profeti (til tross for at f.eks. Mike Bickles «Den profetiske tjeneste» er oppført på litteraturlisten).

Helt vanlige mennesker

Tittelen på boken signaliserer at den er skrevet for «hverdagskristne». Matre er med rette opptatt av at Åndens kraft og gaver er for helt vanlige mennesker. Det gjentar han på forskjellige måter. «Alle som er Guds barn er også kalt til oppgaver. Han utruster óg, ved å gi av sine åndelige gaver, sin visdom og sin kraft. Dette gjør Han med helt vanlige mennesker som deg og meg, for vi trenger det jo mest!»

Men de fleste eksemplene i boken handler ikke om hverdagsmennesker. Matre definerer ikke hverdagstjenesten, den som de fleste kristne har i samfunnet rundt dem, på arbeids- og studieplass. Han gir oss ikke for mye hjelp til å se hvilke rolle Åndens gaver kan spille midt i den grå rutinen mange opplever.

Nærmest anekdotisk

Frank Matre avslutter boken med et lengre kapittel, «Her er verken mann eller kvinne». Han går forsiktig inn i den debatten blant annet pinsemenigheter har hatt om kvinnelige pastorer og/eller eldste. Det blir nærmest en anekdotisk gjennomgang av en del viktige skriftsteder. Her savner jeg en skikkelig bakgrunn i den bibelske linje like fra skapelse via ekteskap til Lammets bryllup, en linje der det maskuline og det feminine feires i likeverd, komplementaritet og enhet.

Barratts forbehold

I denne saken lener forfatteren seg til Barratts bok «Kvinnens stilling i menigheten». Barratt konkluderte med at kvinner kunne fylle en hvilken som helst plass i menigheten. Vebjørn Selbekk forteller i sin Barratt-biografi at Barratt likevel tok et forbehold både i boken og senere angående aposteltjenesten og eldstetjenesten: «Hvis det var opp til meg, skulle kvinnen få ha hvilken som helst tjeneste i menigheten. Men det finnes en grense i Skriften som jeg ikke kan overskride.» Matre er varsom, men det virker som om han krysser grensen.

Matre spurte i forordet om der er behov for enda en bok om Den Hellige Ånd. Hvis det bare skulle dreie seg om én bok, er ikke dette svaret. Der er mye godt og oppbyggelig stoff her. Men som helhet svarer den ikke til det tittelen synes å love.

Trykt i Dagen 8. august 2013

Tags: Åndens gaver, åndsdåp, Barratt, Matre, nådegaver