Siv Ellen Kraft:
hva er NYRELIGIØSITET
Universitetsforlaget 2011
Heft. 141 sider

At vi lever i det som etter sigende skal være et av verdens mest sekulariserte samfunn, betyr ikke at vi nødvendigvis er mindre religiøse. Nylig anmeldte jeg en bok om verdensreligionene i Norge. Både buddhisme, hinduisme og islam har i senere tid skaffet seg solid feste i norske sinn. Men kanskje enda viktigere er den mer diffuse nyreligiøsiteten. Professor Siv Ellen Kraft har forsynt oss med en guide til det tankegodset som bevisst eller ubevisst preger mange menneskers tankegang og liv.

Forfatteren konsentrerer seg om perioden fra 1970-tallet og innen dette for en stor del på New Age og den uorganiserte nyreligiøsiteten. Den «er ikke begrenset til samfunnets periferi og ser ikke ut til å forsvinne. Dette finnes blant folk flest, på det kulturelle plan, og i mange av samfunnets sektorer, og det brukes til mye forskjellig – tro og praksis, krydder og underholdning, dybde og resonansbunn,» skriver hun.

Typisk er det at de engasjerte ikke er organisasjonsbyggere. Idealet er det frie individ og mostand mot flokkmentalitet. «Nyreligiøsitetens viktigste og mest samlende bud er at hver enkelt av oss må finne ut av det hele – hvordan virkeligheten er skrudd sammen, hva som er riktig, galt og utviklende, og hvordan våre egne liv skal leves og utformes.» Kraft tyr til metaforer som koldtbord – prinsipielt med alt, i praksis avgrenset og i forandring – og lapskaus – ulike ingredienser fra mange religioner og tradisjoner som likevel setter smak på hverandre og blir noe mer og annet.

Nyreligiøsiteten er et ekte barn av det moderne og på mange måter kristendommens motstykke. For å gi noe av bakgrunnen har Kraft valgt å begynne med et kapitel om Teosofisk Samfunn. Deretter følger New Age, Nypaganisme, et kanskje overraskende kapitel om Økonomi, et forventet kapitel om Alternativ medisin – og til slutt et om nyreligiøsiteten i medieoffentligheten.

Dette er ikke stedet til å prøve å gi et bilde av hvert av kapitlene. Jeg synes dette er spennende lesning og at det nesten burde være obligatorisk pensum for den som ønsker å være velorientert om det som rører seg på det religiøse felt i vårt samfunn, kanskje sammen med Det folk vil ha av Endsjø og Lied (Universitetsforlaget 2011). Ikke minst bør kristne som er engasjert i evangelisering, spandere tid på de to bøkene. For meg kastet Krafts beskrivelse av forandringer og utvikling i nyreligiøsiteten også et til dels ubehagelig lys over utviklingstendenser i kristen virksomhet. Det får jeg heller komme tilbake til i en annen sammenheng.

Trykt i Dagen 22. desember 2011

Tags: alternativ medisin, New Age, nyreligiøsitet, paganisme