Kristi sinn – han fornedret seg selv. Filipperne 2,5-11.
Vi feirer ikke jul uten juleevangeliet slik Lukas har gitt oss det i kapittel 2 eller juledag uten Johannes 1 om Ordet som ble menneske. Men her har jeg valgt en annen tekst til en høytidsgudstjeneste. Apostelen Paulus kan også forkynne julens glade budskap.

Det forkynnes og skrives mye om bønn – og godt er det. Det meste gjelder den enkeltes bønn. Bibelen har imidlertid også rike løfter til felles bønn. En venn minnet meg nylig på noe jeg selv hadde glemt: at jeg for mange år siden hadde en prekenserie om fellesbønn, menighetsbønn. Serien er merket av sted og tid: Bergen Frikirke høsten 1990 – men den har kan hende noe å gi til lesere i 2011 osv.

Tredje preken i en serie med “bibelske råd for body building” eller slik vokser Kristi kropp, menigheten, til stadig større modenhet.

2. preken i en serie om menighetens vekst til modenhet. Sist søndag sa jeg mye om menighetens fullstendige avhengighet av Kristus i denne prosessen. Men jeg sa også noe om at vi kalles inn den. Vi involveres. Der er tale om mennesker av kjøtt og blod når Paulus sier om Kristus: «Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere.» Det kan vi nok tale lenge om. Men nå er jeg mer opptatt av hensikten med disse fem gavene: Han ga dem «for å utruste de hellige til tjeneste», og det gjorde han «så Kristi kropp bygges opp». Kroppens, menighetens, vekst og modning gjøres direkte avhengig av de helliges tjeneste! Og «hellige» er apostelens yndlingsbetegnelse på alle de troende.

“Hvordan ser en moden menighet ut?” spørres det i denne prekenen med henvisning til ordene i Efeserbrevet om Kristi kropp som skal bli “det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde”. Prekener er den første i en serie på tre i forbindelse med at eldsterådet i Kristkirken i Bergen legger frem et utkast til strategidokument for menigheten frem mot 2020.

Preken nummer 2 i en serie om mann og kvinne, likeverd og forskjell. Hele serien ble delt av de tre pastorene i Kristkirken i Bergen, Jon-Inge Heldal, Rolf Helén Iversen og Reidar Paulsen. Paulsen bidrag finner du her på basileia.no.

En preken i en serie om mann og kvinne – den første av to om mann og kvinne i menighet. Utgangspunktet var skapelsen, “til mann og kvinne skapte han dem”. “Jesus opphever ikke,” sies det her, “han stadfester og gjenoppretter. I Det nye testamente er det tydelig at Skaperens design for mann og kvinne først skal prege familien – og dernest Guds egen familie – menigheten. Vi har så vidt hørt om menigheten i talen om Guds gode ordninger. I dag skal vi pløye litt dypere.”

Hagen er stor, trærne er mange. Enten du er kvinne eller mann, gjelder apostelen Peters formaning: ”Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde” (1 Pet 4,10).
Her er mye land å innta. Vi vil se menn ta i bruk sine gaver på maskulint vis; vi vil se kvinner som tar i bruk sine gaver på feminint vis. Jeg vet ikke engang hvordan dette vil ta seg ut. Men jeg vet at Gud har skapt oss til mann og kvinne for at vi skal utfylle hverandre, ikke konkurrere. Vi trenger hverandre om vi skal bli det Gud har kalt oss til.

En vielsestale med tekst fra Matteus 19,4-6
Skapt i Guds bilde. Mann og kvinne. Mannlig og kvinnelig. To kjønn – ikke ett og slett ikke flere. “Derfor,” sa Jesus – nettopp fordi Gud gjorde dem til mann og kvinne, “skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.”