Mer enn en konferanse – en erfaring i kampen for å erobre en by for Gud
(2000) Lørdag 26. august: Tåken dekket San Francisco Bay da fire hundre mennesker fylte de tre dekkene på turbåten. Noen få var fra Argentina, enda færre fra Europa, de aller fleste fra området rundt the Bay, denne store bukten som med sin begrensede adgang til havet nesten er en innlandssjø. Det var pastorer, menighetsledere og forbedere fra det enorme byområdet rundt bukten – hundre byer med storbyene San Francisco, San Jose og Oakland i spissen og et innbyggertall på mellom seks og sju millioner.
Dick Bernal, seniorpastor i Jubilee Christian Center i San Jose, fortalte deltakerne at han hadde vært jorden rundt to ganger bare i år. – Overalt hvor folk får høre at jeg bor i San Francisco-området, er det tydelig at det første de tenker …
- Jeg kan identifisere meg med syreren Na’aman!
(1994) Randy Clark fikk telefon fra en venn sent en kveld. Han hadde ikke sett ham på sju år. Vennen sa: ”Randy, hvordan har du det?”
- Og jeg sa: ”Fint.” ”Hvordan går det med menigheten?” ”Godt.” (Men det var slett ikke sant! Hvis du er interessert i syndbekjennelser, skal du bare samle sammen en gruppe pastorer og spør hvordan det går. Etterpå har de en rekke bekjennelser å komme med fordi de løy for deg). Han fortsatte: ”Vel, jeg er glad du har det fint og at det går godt med menigheten. Men la meg fortelle hva som skjer i mitt liv.”
Desperat
”Jeg ble så desperat, Randy. Vi har ikke sett Gud gripe inn her på så lang tid. Jeg …
Pastor Randy Clark om Toronto-fornyelsen
(1994) 20. januar i år kom pastor Randy Clark og et lite team fra Vineyard-menigheten i St. Louis i Missouri til Toronto Airport Vineyard. Pastor John Arnott hadde invitert ham. Fra den dagen har møtene i Toronto fortsatt minst seks dager i uken, i perioder sju. Det som skulle være en møteserie på fire dager for Randy Clark, ble først til adskillig flere dager – og siden til gjentatte besøk.
Vi fikk sette oss ned med pastor Clark klokken halv tre en natt. Møtet hadde begynt klokken halv åtte kvelden før, men lokalet var fremdeles ikke tomt da vi forlot det – rundt på gulvene satt fremdeles mennesker i bønn, samtale og forbønn. Og helt tomt var det heller ikke da vi var tilbake en time senere.
Randy Clark har vært Vineyardpastor …
Folk strømmer til Toronto Airport Vineyard
(1994) Ved årsskiftet ringte pastor John Arnott i Toronto Airport Vineyard til sin kollega i St. Louis, Randy Clark, og ba ham komme til Canada: ”Kom og forkynn i fire dager. Jeg tror Gud vil gjøre noe.” Randy Clark var i tvil. I alle fall måte han få ta med seg et team. Han turde ikke reise alene.
20. januar var Randy og teamet på plass i Toronto. Siden har møtene fortsatt. Og folk – mange tusen til sammen – har kommet fra alle kanter. Og den såkalte ”Toronto-vekkelsen” sprer seg fra sted til sted og fra land til land.
I august tilbrakte Visjons redaktør en uke i Toronto. Her følger noen av inntrykkene ledsaget av et sukk: Hvordan skal en beskrive det ubeskrivelige? For en del av det som skjer, kan ikke formidles med ord. Det må oppleves….
I fire og et halvt år hadde jeg Erling Utnem som lærer. Enkelte av de tingene han sa, har brent seg inn i hukommelsen. Her er en av dem: “I de fleste av våre menigheter er den åndelige temperatur så lav at når det kommer inn et menneske med normaltemperatur, tror alle de andre at han har feber.”
På Oase-samlingen forrige uke sa Michael Green noe av det samme. Han talte om hva som måtte skje med menighetene våre om de skulle representere Guds rike rett. Her er begynnelsen på ett av punktene:
Be om at mennesker må få Den Hellige Ånd. Selvsagt, alle virkelige kristne har Den Hellige Ånd. Hvis de ikke har det, er de ikke kristne. Men mange kristne aner ikke hvilken arv, hvilken gave de har. Det er som blomsterfrø i ørkenen, usynlige og ubrukelige inntil regnet kommer. Se etter dette regnet! Det …
“Denne Jesus oppreiste Gud, og vi er alle vitner om det. Etter at han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har han utøst dette, som dere nå både ser og hører,” sa Peter på pinsedag. (Ap.gj. 2,32-33).
Vi så i går at Peter hevdet med Joelsprofetien i hånd at de siste dager er begynt og at kjennetegnet på den nye tid er at Gud utgyter sin Ånd over alle mennesker, at Ånden er der for alle troende. Vi så også at der Guds Ånd er virksom gjennom menigheten, gjennom disiplene, der skjer det noe sansbart. Det gjelder “dette, som dere nå både ser og hører”.
Vi ønsker å tilhøre menigheter som har gjennomslagskraft i verden. Vi vil ikke tilhøre en kirke som er totalt uinteressant, en kirke hvis liv og budskap er “revnende likegyldig”. Apostlenes …
For et par tiår siden skrev dr. theol. Knut Enger:
Vi mener å kunne fastslå at et stigende antall mennesker lever sitt liv uten forbindelse med kirken, uten behov for kirken, uten interesse for kirken. … De lever uten kirken og dør uten kirken. … Kirken må så gjerne være der, og kanskje endog bli benyttet ved spesielle anledninger for å skape ramme og stemning. Men kirkens liv og budskap interesserer ikke. Det er den kirkefremmede revnende likegyldig. (1968, s. 67).
Er det sant? Langt på vei må vi medgi at det er det. På søndag formiddag har jeg bare fem minutter å gå når jeg skal på gudstjeneste. Da treffer jeg ofte gode naboer som er travelt opptatt med å gjøre seg klar til tur eller til dagens innsats i hagen. Det er fine mennesker. De vet hvem jeg er. De smiler og hilser. Selvsagt kan …