”Å be om vekkelse over landet vårt er ensbetydende med å be om nød over folk og land. Tør vi det?” var en av overskriftene på en kronikk i DagenMagazinet nylig. Svaret på spørsmålet må være: ”Nei, det tør vi ikke.” Det betyr ikke at vi ikke vil be om vekkelse. Men vi tror det finnes andre emner og utgangspunkt for den bønnen enn antydet i den siterte setningen.

Noen ord om å være forkynner av Guds ord, om hva en preken er, om å være en god tilhører – respekt for oppdraget, respekt for Skriften, respekt for tilhørerne.
Tanker om prekentyper og forberedelse til å forkynne, om den “mystiske” erfaring av å bevege seg fra å arbeide med en taus tekst til at samme teksten begynner å arbeide med predikanten. Det flere tusen år gamle ordet blir et nå-ord som brenner i predikantens hjerte.

”Når jeg leser i Bibelen om nådegavene i forsamlingene,” skrev professor Carl Fr. Wisløff for mange år siden, ”da er det som om jeg ser inn i en skjønn hage, med blomster i alle farger – men i rik harmoni.” Er ikke det et bilde av det en forsamlingsleder drømmer og ber om? Kanskje ikke alltid. For det hender vel at vi fanges opp av krav til effektivitet og målbare resultater. Da er ikke veien lang til å sammenligne seg med andre og gripes av stolthet når vi er en smule bedre enn dem, eller av mindreverdsfølelse når vi ikke når opp.

Ingen kan gå gjennom livet i denne verden uten å oppleve onde ting eller erfare noe som gjør vondt. Jeg vil anta at der er få bibelvers de fleste troende da tyr til så ofte som Romerbrevet 8,28: ”Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.” Det er et løfte om Guds velsignelse i vanskelige tider. Men det går an å gå glipp av velsignelsen!

Jeg lærte et nytt ord nylig: ”helbredelses-boom”. Det handlet om noe som har skjedd de to siste årene i en av landets menigheter. Aldri før har de sett så mange helbredelser som nå. De av oss som har ventet på slike meldinger, gleder oss og takker Gud.

Vi er midt i årets OASE-stevne. I går hadde amerikaneren Bob Fraser et inspirert og inspirerende seminar om å være kristen på ”markedsplassen”, ute i forretnings- og samfunnslivet ellers. Bob Hartley fulgte opp i går kveld med en bred profeti om den frihet vi får til å løfte opp Jesus i alle deler av samfunnet. Disse budskapene er midt i strømmen av det vi hører Ånden si til menighetene. Her er noen flere betraktninger om det noen har kalt ”8-4-vinduet”.

Det hender at troende mennesker klager over at vi ikke lenger har slike kristenhøvdinger som generasjonene foran oss hadde. Vi kan lengte etter nye høvdinger. Men kanskje vi mer trenger til flere ledere som er kalt og utrustet av Gud til å utruste hæren av hellige som skal bære evangeliet om Guds rike til vår generasjon og den neste?

Guds ord er entydig når det gjelder troendes forhold til myndigheter eller det som kalles menneskelige ordninger. Apostelen Peter sier til sine lesere at de skal ”underordne” seg ”under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge, som den høyeste, eller landshøvdinger som er utsendt fra ham”.

Regjeringen har utnevnt ny biskop i Stavanger. Det ble ikke den som hadde størst støtte i avstemningene på forhånd, men den ene av de fem kandidatene som hadde den moteriktige holdningen i homofilispørsmålet. I følge avisene er de ”konservative” i bispedømmet og langt utenfor det opprørt. Over statsråden. Men de lover å ta godt imot den nye biskopen. De ønsker ham velkommen!