Archive for the ‘Kronikker i Dagen’ Category

«Høsten er stor!» – «Og arbeiderne mange». Der er drøssevis av kristne forsamlinger, mange små, men mange med hundrevis av bekjennende kristne.
«Dere trenger ikke be høstens herre sende dem ut på høstmarken».
De er der allerede! Du finner noen av dem i nesten hvert eneste nabolag, hver bedrift, hver institusjon, hver studieplass, nesten hver eneste klubb og forening osv. osv. Du møter dem på butikken, på bybanen, på gaten – jeg vet ikke hvor du ikke finner noen – når de nesten er overalt.

Bill Bright hadde noe å dele med Loren Cunningham: «Loren, jeg vil gjerne vise deg det Gud har vist meg.» De to satt der med samme budskapet! Tre uker senere hørte Darlene Cunningham Francis Shaffer på fjernsyn, og han kom med den samme listen, den som senere er blitt kjent som de sju fjellene, og som er blitt den modellen for samfunnstransformasjon mange forskjellige retninger har adoptert.

Det er skammelig at noen menigheter fremdeles forkynner at virkelig tjeneste er den som skjer fra prekestolen. Det er tøys. Prekestoltjenestene skal hjelpe folk med å oppdage og bli effektive innen deres egne innflytelsessfærer. Men den store majoriteten av folk skal tjene utenom prekestol og de femfoldige tjenestene. … Når du begrenser sann tjeneste til de femfoldige tjenestene, gjør du 95 prosent av menigheten irrelevant. (Sunday Adelaja i ChurchShift)

Kristus trengte en kropp; Han måtte være et menneske for å dø for oss mennesker, men også for å utføre det oppdraget som preget de tre årene i Galilea, i Judea og så vidt innom Samaria. Han trengte en tunge for å tale, øyne til å se med, ører til å høre med, hender til å berøre med, bein for å forflytte seg.
Jesus trenger fremdeles en kropp. Nå er menigheten Kristi kropp, hans munn, hans øyne, hans ører, hans hender og føtter. De hellige kalles hans lemmer!

”Som kristne sier vi at vår tro når den leves ut, vil influere et samfunn til det gode,” sier Landa Cope (”The Old Testament Template”). ”Vi forkynner at evangeliet er godt for et samfunn, at dets verdier vil velsigne dem som ikke regnes som troende.” Men Cope oppdaget som så mange andre at det ikke er en selvfølge at så skjer.

Jesus brukte to bilder som med all tydelighet viser at han har utnevnt oss til ”samfunnspåvirkere”: ”Dere er jordens salt. … Dere er verdens lys” (Matt 5,13-14). Talen er tydelig. Den gjelder jorden og verden, og setningene som følger, viser at påvirkningen skjer gjennom konkrete innspill som kan observeres av verden, ”så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!”

Avgjørelser er viktige. Ønsker – mer eller mindre flyktige – kan være viktige. Men ”hva som skjer i den enkeltes hjerte”, må være viktigst. Og selv om bare Herren vet hva, vil et ekte verk av Gud i et hjerte finne uttrykk i ord. De klassiske evangelistene i anglo-amerikansk sammenheng og hjelperne deres ventet på at Åndens indre vitnesbyrd skulle føre til et ytre vitnesbyrd. De kunne forkynne og veilede og be for, men ikke i stedet for.

Denne artikkelen skal ikke handle om hamburgere og cola. Men selv om det er en smule urettferdig, USA er stort og mangfoldig, illustrerer fast food en del av det typisk amerikanske. Alt skal skje fort og effektivt – var det ikke amerikanerne som fant opp samlebåndet – og presenteres pakket og klart til bruk, standardisert så det kan selges videre som franchise. Raskt utbytte er viktigere enn langsiktige mål. Her handler det om evangelisering.

Bortsett fra røveren på korset er der ikke eksempler i evangeliene på at mennesker ble frelst ved å be en bønn. Og før det tjuende århundre var det vi kaller frelsesbønnen, ukjent.
Dette er en oppfølger til «Én mil vid og én tomme dyp» og «Tallmessig og åndelig vekst» – les gjerne alle tre artiklene.

Afrika, spesielt Afrika sør for Sahara, er arena for en av de største triumfer for misjon og kirkevekst i vår tid. Antallet kristne har steget i et forbløffende tempo. Men triumfen bærer med seg en bismak.
Denne artikkelen er en oppfølger til ”Én mil vid og én tomme bred” – les den også!