24
sep

Min far var blodgiver

   Posted by: reidar   in Meninger om mangt

Min far var blodgiver. Jeg har ikke noe foto av ham som viser ham som det. Men for mitt indre forestiller jeg meg ham på sykkel. For når kallet til å gi av sitt blod kom, var han rede for turen til sykehuset. Hvordan hendelsen utfoldet seg videre har jeg bare vage forestillinger om. Men fantasibildet av mannen på sykkelen vekker på en måte en slags stolthet. For jeg vet at det hører sammen med andre bilder som i sum blir et portrett av en pålitelig arbeidsmann og trofast ektemann og far.

Hvorfor valgte rørlegger/vaktmesterG. å gi av sitt blod – ofte på ubekvemme tider på døgnet – og alltid til beste for mennesker han ikke kjente? Jeg vet ikke svaret. Men sannsynligvis er det lett: Noe eller noen viste ham behovet for blod, og han stilte seg selv frem for å ta sin del av ansvaret. Andre kan på samme tid ha sett behovet og håpet at «noen» tar seg av det.

Å være blodgiverer ingen stor sak for giveren – men for samfunnet er det selvsagt en stor sak at der er blodgivere nok til å dekke behovene. Jeg har ikke til hensikt å skrive en hel spalte om å gi blod. Men jeg finner «kallet» til å gjøre det (gi blod) typisk for en rekke «saker». De finnes spredt over en skala a) fra nesten null tid til all den tid du kan avse; b) fra sterkt engasjement til ingen offentlig innsats (stat, kommune, privat  organisasjon). Felles for de fleste: Et mer eller mindre uttalt behov for a human touch – «en hånd å holde i».

I de fleste tilfellerer det enkelt å bli med. Blodgivere tas imot alle hverdager ved sykehusene. Og bor du i Bergen, kommer Blodbussen kanskje innom der du arbeider. Det som ellers utfordrer, må du bruke litt innsats med fantasi og internett. Tenk aldersgruppe, tenk enslige, tenk ektefeller. Tenk friske. Tenk syke. Tenk barnevern og hva barn trenger i de forskjellige situasjoner. (Ja, jeg vet at der er strid om norsk barnevern, men går ut fra at den løses).

Vi taler og tenker på tjenester innen kirkens vegger og utenfor – det er bra. Men kanskje vi burde nevne «blodgivertjenestene». Langt på vei ser de ut som noe Jesus var opptatt av: «Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit dere som er velsignet av min Far! … For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg

PS.Jeg har sølvfatet far fikk av Kristiansand kommune.

 

Trykt som I Fokus i Dagen 24.september 2018.

Tags: , ,

This entry was posted on mandag, september 24th, 2018 at 11:08 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment