Ingen feirer Grunnlovsdagen så fargerikt og sprudlende som Bergen, enten været er ”normalbergensk” eller som i år, velsignet med sol og Brann-seier dagen før.

Der er vel egentlig bare ett punkt hvor Bergen eller andre byer ikke kan konkurrere med Oslo. Hovedstaden er kongebyen. Der bor han. Og 17. mai står den kongelige familien timevis på balkongen på slottet og hilser barnetoget.

Det starter med en hilsen fra byen til kongen og fortsetter med en bønn! ”Gud, sign vår konge god” synges og spilles før ”Ja, vi elsker” følger. Så begynner prosesjonen, ville bergensere si, toget er visst korrekt; skole etter skole, kanskje klasse etter klasse paraderer forbi, hilser kongen med faner og flagg og jubel. Og kongen og hans hus hilser barna.

For mange år siden hørte jeg en historie som skulle handle om Søster Milly (Kopperud), den nesten legendariske Madagaskar-misjonæren, mest kjent for sin tjeneste blant de spedalske. Hun hadde nettopp kommet hjem til Norge og ble med til slottsplassen 17. mai. Hun så det alle så. Men for henne ble det også et levende bilde på et annet opptog:

Lærerne med sine klasser ble bilder på misjonsvennene som skulle føre frem frukten av sine bønner og offer, mennesker vunnet ved evangeliet, for kongenes Konge. Frukten var kanskje skjult nå, men en dag skal den åpenbares. Inntil det skjer, kan Søster Millys syn være til oppmuntring også når resultatene av innsatsen er vanskelig å se.

Der er vel ikke så mange prosesjoner i NT? Men der er én som sprenger våre forestillingsevner. Seeren Johannes fikk se det nye Jerusalem. Han så den strålende byen og forteller at ”Folkene (folkeslagene, nasjonene) skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit”. Sammen med sitt folk, sin nasjon, for ”Alt det dyrebare og verdifulle folkene eier, skal de føre inn i den”.

Det skal bli en prosesjon uten like. Er det et glimt av den fullførte misjonsbefalingen? Dreier det seg om disippelgjorte nasjoner under ledelse av sine ledere (konger eller presidenter)? Ja, hva annet? For ”noe urent skal aldri komme inn i byen”.

Kanskje er dette verd å tenke på når vi hilser kong Harald og ber ”Gud, sign vår konge stor”. Selv barnetoget matcher ikke inntoget i det nye Jerusalem.

Trykt som I fokus i Dagen 24. mai 2017

Tags: , , , , , , ,

This entry was posted on onsdag, mai 24th, 2017 at 11:52 and is filed under Foredrag/artikler, Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment