13
jan

Hverdagstro

   Posted by: reidar   in Meninger om mangt

«Troen er viktig for den religiøse delen av deres liv», referere Joel Halldorf i svenske Dagen fra enn stor amerikansk undersøkelse, Soul Searching, om tenåringers tro og liv, «men ikke viktig for deres hverdag». «I kirken lærer jeg mer om Gud og Jesus, men den påvirker ikke mitt liv for øvrig», sier en av de intervjuede. De går i kirken, og de ber. Men disse «religiøse» handlingene har ingen relasjon til hverdagen deres.

Halldorf har sammen med studenter på Teologiska högskolan Stockholm dannet seg et nærbilde av fire storbymenigheter. En sak var felles for alle forsamlingene – der var rikelig med formaninger til «religiösa praktiker»: å be, lese Bibelen, feire gudstjeneste og arbeide diakonalt. «Men det fantes ingen – det vil si null – eksempler på konkret veiledning om hva troen skulle bety for hverdagen for øvrig».

Det finnes nok unntak. Men Halldorf mener at bildet han skisserer, er typisk for Vestens menigheter, og han roper om forandring. Vi er ikke, mener han, vant til å snakke om hvordan kristenlivet skal leves. Men det er nødvendig at vi gjør det. Han nevner en rekke sider ved livet. «Det moderne livet er forvirrende og fullt av subtile fristelser». Det ene området han mener menigheten har talt om, er seksualitet.

En av grunnene til at situasjonen er blitt slik, kan være at kristne i min aldersgruppe vokste opp i en tid da «alt» unntatt det opplagt kristelige, var synd. Synd var synd, men det gode motbilde til hverdagsbruk fikk vi sjelden. Siden har vi lært at det som ble kalt synd ikke alltid var det, og vi vil vokte oss og ikke lage nye syndekataloger.

Det som skal bli virkelighet både i menigheter og enkeltmennesker, må mottas og bæres ved tro. Troen kommer av forkynnelsen – ikke bare når et menneske blir frelst – men hele tiden. Hvis ikke troens liv 24/7 som det heter nå, forkynnes, blir vi, eller er vi, som de amerikanske tenåringene. I menigheten forkynnes den betingelsesløse frelse. Hva med vandringen videre?

Predikanter (både unge og gamle) er livredde for noe som kalles lovgjerninger – at noen skal tro de kan bli frelst ved egen innsats. Denne redselen kan bli så lammende at Skriftens ord om gode gjerninger overses eller forties. Så vi jubler: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg». Og glemmer den spennende fortsettelsen: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem».

Trykt som «I fokus» i Dagen 13. januar 2017

 

Tags: , , , ,

This entry was posted on fredag, januar 13th, 2017 at 14:33 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment