28
nov

I begynnelsen var Ordet

   Posted by: reidar   in Foredrag/artikler, Prekener/bibeltimer

I begynnelsen var Ordet

«Å dele evangeliet» har blitt en del av det vanlige kristne vokabularet. I Bibelen har vi fire skrifter som bærer betegnelsen evangelium – nei, ikke i ubestemt form, men i bestemt form:

  • Evangeliet etter Matteus
  • Evangeliet etter Markus
  • Evangeliet etter Lukas og
  • Evangeliet etter Johannes.

Det er en kvartett som synger om Jesus, det trenger jeg ikke å fortelle dere. Det er en kvartett hvor hver enkelt kan stå på egne ben, men som sammen gir oss et rikere bilde av det gode budskap.

Paulus summerer for oss kjernene av det evangeliet alle apostlene forkynte – og hans punkter passer alle de fire evangeliene. 1 Kor 15,3-5:

«For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot,

  • at Kristus døde for våre synder etter skriftene,
  • at han ble begravet,
  • at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv».

På en eller annen måte må den som «deler evangeliet», få det med seg. Evangeliet er ikke en tåkesky av gode følelser, men fortellinger om reelle historiske begivenheter: Kristus døde, han ble begravet, han sto opp fra de døde.

Og her er noe dagens tekst skal minne oss om: Det skjedde etter «skriftene». Jesus-fortellingene henger ikke i løse luften. Markus-evangeliet 1,1-2: «Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn. Hos profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg». Matteus stuper rett inn i en ættetavle som trekker linjene gjennom Det gamle testamente fra Abraham like til Josef, Marias mann, han som ble Jesu far (1,1-17). Lukas knytter løftet om døperen Johannes og Jesu fødsel tett opp til «skriftene», det gamle testamente. Og han varter opp med en ættetavle som går like til Adam (Luk 3,23ff).

Men der er en som går lenger:

Johannes 1,1-3

I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.

I begynnelsen

Her står vi på grensen til det grenseløse. «I begynnelsen» står det. Hva er begynnelsen? Uttrykket brukes en del og står for ett eller annet som gjør at vi snur oss og ser tilbake på det. Ett eksempel (Matt 19,4): «Han (Jesus) svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne». Det handler om mann og kvinne og ekteskap og skilsmisse. Det peker tilbake på 1. Mosebok 2,23-25, men kanskje enn mer 1. Mosebok 1,27. Det er fortid brennende aktuell i 2016.

Og la meg skyte inn: De tre første kapitlene i Bibelen er grunnleggende for å forstå Guds vilje på alle plan.

Tilbake til teksten; den er enda litt radikalere: «I begynnelsen var Ordet». Hvilken begynnelse? Det står der i så ren form at det bare kan være totaliteten av 1 Mos 1,1: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». Den ultimate begynnelsen. «I begynnelsen var Ordet» – ikke ble Ordet til. Dette minner om det paulinske uttrykket «før verdens grunnvoll ble lagt» (Ef 1,4). «Han var i begynnelsen hos Gud», men det var ikke alt: «Ordet var hos Gud», ja og mer: «Ordet var Gud».

Ordet

Hvem er det dette handler om? Det greske ordet logos var et kjent begrep, brukt av mange filosofer. Men her sprenges nok deres definisjoner, og vi trenger dem ikke, for vi har fortsettelsen i Johannes-evangeliet: «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Joh 1,14).

Det handler om Jesus! Men det navnet har han ikke alltid hatt. Han hadde det ikke i begynnelsen. Han fikk det da Ordet ble menneske. Maria fikk englebeskjed: «Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus» (Luk 1,1).

Skal vi driste oss til å si at de første versene av Johannes-prologen viser oss Jesus før han ble Jesus? Vi ser ham som den strålende, mektige, usigelig vakre. Fil 2,6-8: «Han var i Guds skikkelse» sang menigheter i den første kristentiden. Men det var før han «så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget». Det var før han «tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik». Det var før «han sto fram som menneske». Det var før han «fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset».

Hvem er han som villig legger av seg sin himmelske herlighet? «Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud». Veien tilbake til herligheten gikk via et kors.

Guds ord

Hvorfor kalles han Ordet? Den enkle grunn må være at Gud fra evighet har valgt å åpenbare seg selv gjennom ordet. «Han var i begynnelsen hos Gud». Ja, og den første frukt av det er overveldende: «Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til». (1 Mos 1,3): «Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys». (Sal 33,6+9): «Ved Herrens ord ble himmelen skapt, hele himmelens hær ved pusten fra hans munn. … Han talte, og det skjedde, han befalte, og det sto der».

«Alt er blitt til ved ham» er en omfattende sannhet. (1 Mos 1,1): «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». Så følger hans skapende og virkekraftige ord inntil det topper seg (1 Mos 1,27) «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem».

Guds ord er ikke ugyldig etter det, selv om det står at «Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær» (1 Mos 2,1).

Guds ord bekreftes hele tiden ved hans gjerninger. (Jes 55,10-11) «For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til». Det skal være gyldig like til dagen kommer, den Johannes fikk se på forskudd (Åp 21,5): «Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Her slutter prekenen. Men siden vi lever i en tid som alltid spør «what is in it for me?», er svaret dette: Hvis det er sant at «Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til?» Da er det også sant at du er skapt ved ham og til å være hans. Kol 1,16: «For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham». Kom deg på plass i det du er skapt til og det Jesus døde og oppsto for å gi deg.

 

KiB 27.11.16

Tags: , , , ,

This entry was posted on mandag, november 28th, 2016 at 17:51 and is filed under Foredrag/artikler, Prekener/bibeltimer. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment