16
des

Ikke elske det Gud elsker mest

   Posted by: reidar   in Meninger om mangt

Argentineren Ed Silvoso er en spennende forkynner. Noen av hans formuleringer biter seg fast eller dukker stadig opp i tanken. To-tre ganger de siste årene har jeg hørt ham tale om fem hindringer for vekst og transformasjon. Den første av dem slipper ikke taket og blir til et indre rop. Slik begynner den: «Å ikke elske det Gud elsker mest».

Hva er det Gud elsker? «Faderen elsker Sønnen» (Joh 3,35). Det må vel være den fullkomne kjærlighet? Ja, men i samme kapitel brukes der ord som må bety at Gud er villig til å ofre den Sønnen han elsker så høyt, for kjærlighetens skyld, for sin kjærlighet til noe annet enn Sønnen. «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham» (Joh 3,16-17).

Johannes 3,16, «den lille Bibel», er kanskje det mest kjente vers i hele Bibelen. Jeg har hørt en del andakter med det som utgangspunkt. Og utallige vitnesbyrd, spesielt når en eller annen har lært å erstatte «verden» og si «for så har Gud elsket Kari» eller Ola. Det er OK å personifisere evangeliet, men ikke hvis vi glemmer hva som står skrevet!

«Verden … verden … verden … verden» – fire ganger på to vers! «For så har Gud elsket verden» – egentlig står det «slik», «således» – parafrasert: «på denne måten» eller «for så høyt». Kjærligheten til verden er så høy at Gud «ga sin Sønn, den enbårne». Kjærligheten til verden er så stor at Gud ga det som ellers måtte være det kjæreste han hadde, inn i kamp og lidelse og død under forbannelse og vrede – «for at verden skulle bli frelst ved ham».

Hindring nummer én er i følge Silvoso: «Å ikke elske det Gud elsker mest – verden». Gud elsker verden. Elsker vi det Gud elsker? Skal vi elske det Gud elsker, hvis det Gud elsker, er verden?

Det finnes ikke noen i din familie, vennekrets, nabolag, arbeidsplass – ikke noen i byen, som ikke er innbefattet – og du kan utvide det til du blir svimmel. Gå på Bybanen i rushtiden. Du kan ikke finne et menneske som Gud ikke ønsker å elske til tro og evig liv – gjennom menigheten, gjennom deg.

Gud er upartisk i sin kjærlighet. Men Jesus har vist oss at han hadde øye for de enkelte. Og han har lært oss et bud på linje med det om å elske Gud: «Du skal elske din neste som deg selv». Det er alle og verden i entall! Vi kalles til å elske alle – én om gangen. Neighbor står det på engelsk: nabo, det menneske som i et gitt øyeblikk er deg nærmest.

 

Trykt som «I fokus» i Dagen 16. desember 2015

Tags: , , , ,

This entry was posted on onsdag, desember 16th, 2015 at 12:36 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

One comment

Øyvind Hansen
 1 

Takk for denne artikkelen Reidar. Inspirert av Ed Silvoso. Vi tar det noen ganger som en selvfølge at vi kristne elsker verden, men vi blir altfor lett påvirket av holdningene til verdens mennesker. Dermed fylles vi mange ganger av antipatier til mennesker vi ikke liker og som oppfører seg frekt. Måtte Herren på ny fylle sin menighet med Den hellige ånd så vi tenker og snakker og handler som Kristus selv.

desember 16th, 2015 at 23:40

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment