18
sep

Lausanne-bevegelsen 40 år ung

   Posted by: reidar   in Anmeldelser

Margunn Serigstad Dahle, Lars Dahle og Knud Jørgensen (redaktører):
The Lausanne Movement
A Range of Perspectives
Regnum Books International 2014
Innb. 497 sider

I juli 1974 samlet 4000 kristne fra 151 land seg i Lausanne i Sveits. De skulle delta på den internasjonale kongressen om verdensevangelisering. Kongressen ble starten på en bevegelse som lever i beste velgående. Den har bevart det sveitsiske bynavnet og kalles Lausanne-bevegelsen, selv om den har sitt hovedkontor i Japan og viktige deler av sin historie knyttet også til byer i andre deler av verden. Det tales om Lausanne II i Manila i 1989 og Lausanne III i Cape Town 2010.

Resultater

Margunn Serigstad Dahle, Lars Dahle og ”Lausanne-veteranen” Knud Jørgensen  har redigert en omfattende bok, et «utvalg av perspektiver» på bevegelsen. De godt over tretti forfatterne kommer fra mange land, de fleste fra bevegelsen, noen fra utsiden og noen fra grenseland. Redaktørene har samlet bidragene i fire seksjoner. Første seksjon er en bred presentasjon av bevegelsen, både historisk, teologisk og missiologisk. Andre seksjon går dypere inn i en serie emner som har vært og er sentrale, prosesser frem mot større klarhet, og i noen tilfeller resultater fra konsultasjoner underveis.

Nøkkelpersoner

Tredje seksjon presenterer Cape Town-kongressen 2010 og inkluderer refleksjoner fra forskjellige regionale perspektiv. Fjerde seksjon byr på kritiske refleksjoner omkring Lausanne og Cape Town fra nøkkelpersoner i bevegelsen og fra andre misjonsbevegelser som for eksempel World Evangelical Allianse, Kirkenes Verdensråd, den romersk-katolske kirke og pinsebevegelsen. I en konklusjon trekkes linjene fremover, et utfordrende vitnesbyrd om at bevegelsen nok er førti år, men ikke utgått på dato.

Evangelisering og misjon

Det er selvsagt umulig å omtale alle artiklene i en bok som denne. Men la meg nevne noe som preger bidragene og peker på særpreg ved bevegelsen. Fra første stund har den hatt kallet til evangelisering og misjon som utgangspunkt. Drivkraften bak samlingen i 1974 var Billy Graham. ”La oss forene oss for å proklamere Jesus Kristus som Gud og eneste frelser og overbevise mennesker til å bli hans disipler”, var oppfordringen hans på åpningsmøtet. Redaktørene sier at kongressen ”hadde aldri funnet sted uten Billy Grahams stemme, initiativ, støtte og nettverk”. (Jeg tenker noen ganger at i historiens lys en gang vil Lausanne-bevegelsen bli stående som det viktigste Graham fikk være redskap for). ”Hele kirken må bringe hele evangeliet til hele verden” lyder det fremdeles i bevegelsen.

Troskap og tanke

Graham hadde med seg mer i bagasjen enn brennende iver etter å se mennesker frelst. Han er evangelikal, og en sentral del av selve definisjonen er bekjennelsen av Skriften som Guds ord. Skriftens plass er en viktig del av de mange erklæringer i bevegelsen. Et godt eksempel er trosbekjennelsen fra Cape Town 2011 hvor det står blant annet at ”vi mottar hele Bibelen som Guds ord, inspirert av Guds Ånd, talt og skrevet ned av menneskelige forfattere. Vi bøyer oss for den som høyeste og eneste autoritet, som styrer vår tro og vår tanke”.

John Stott

Den ruvende skikkelsen ved siden av Graham var engelskmannen John Stott. Boken om bevegelsen gir oss et rikt bilde av mannen, både ved de mange henvisninger til ham og ved et par velskrevne portretter av ham. Han førte den såkalte Lausanne-pakten i pennen, dokumentet som siden er brukt i mange sammenhenger for å flagge den evangelikale basis for organisasjoner og felleskristelige foretak.

John Stott var ledende som Skrift-predikant både i Berlin 1966 (en forløper for Lausanne), i Lausanne og i Manila 1989. Sammen med mange andre ble han en eksponent for den holdningen av troskap mot Skriften og klar tanke som jeg finner i denne boken og bevegelsen den handler om. Med stor rett kan den presenteres som ”et nettverk av evangelikale ledere, tenkere og reflekterte praktikere, hvis hensikt er å styrke kirken for verdens evangelisering”.

Tankesmie

Et slikt nettverk må nødvendigvis produsere trykksaker og bøker. Hoveddokumentene er pakten fra første kongress og tilsvarende dokumenter fra de to andre. Men slutterklæringene har ikke blitt til i et vakuum. Ett eksempel: Taler, foredrag og rapporter fra Lausanne i 1974 er samlet i en bok på 1471 sider!

Men der er produsert mengder av ”papers” av forskjellig størrelse, type og karakter, også i årene mellom kongressene. Redaktørene av boken om bevegelsen gir oss forsøk på å liste opp noe av det. Men det er ikke minst artiklene i andre hovedseksjon som gir meg innblikk i deler av det intense arbeidet en rekke menneske i mange land har lagt ned for å bidra til å ruste kirken til å leve ut Skrifttroskap og i glad lydighet forkynne evangeliet.

Felles forpliktelse

Tanken som raskt meldte seg, er at her har vi en gigantisk tankesmie som gjennom førti år har utfordret mange og forsynt oss med god teologi og ny innsikt for misjon. Eller kanskje: her har vi et utall av tankesmier som gir oss resultatene av mange gode menneskers arbeid for å tjene det store fellesskapet. Jeg blir glad når jeg leser. I noen tilfeller har prosessene ført til konsensus i viktige saker; andre ganger er vi midt i prosessene uten enda å ha nådd frem. Men det går an å være uenige, men på vei, når plattformen er felles forpliktelse på Guds ord slik det er gitt oss i Bibelen.

De tre redaktørene av ”The Lausanne Movement” har gitt oss et spennende portrett av en ung og vital 40-åring som enda kan spille en viktig rolle for kirker som lengter etter å fullføre misjonsoppdraget.

 

Trykt i Dagen 18. september 2014

Tags: , , , , ,

This entry was posted on torsdag, september 18th, 2014 at 10:14 and is filed under Anmeldelser. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment