12
feb

Søk byens velferd – og be for den

   Posted by: reidar   in Foredrag/artikler

Av Noralv Askeland og Reidar Paulsen

«Søk byens velferd – og be for den» står det i Jeremia 29,7. Tenk deg en uke der de fleste eller mange av byens kristne blir enige om at det vil de gjøre sammen, ikke for å erstatte den daglige bønnen for byen, men for å inspireres og oppmuntres til den. Hvordan ville en slik uke se ut – for eksempel i Bergen?

”For at ingen skal gå fortapt”

Søndag er første dag i uken. Denne høstsøndagen samler godt over to tusen seg til felles gudstjeneste i Arenum. En rekke menigheter, de store frimenighetene og mange mindre, har gitt avkall på egen gudstjeneste for å feire Herrens dag sammen. De som har laget programmet, ønsker seg en samling «preget av lovprisning og inspirerende og motiverende forkynnelse – starten på en uke med velsignelse og bønn for byen og til et liv med daglig bønn for medmennesker».

På dagtid mandag, tirsdag og onsdag følger seminarer om å innta sitt hjemsted for Jesus, torsdag et spesielt seminar for tilreisende ledere, for det som skjer, vekker nysgjerrighet og lengsel langt utenfor byens grenser, fredag et eget lunsjseminar for folk i forretningsliv, undervisning, politikk og administrasjon. Etter samlingene gir mange seg av sted på bønnevandring i byen.

Bønnefyrtårn

Hele tiden snakkes det om noe som kalles «bønnefyrtårn», enkeltmennesker eller familier som har innviet seg til daglig velsignelse av og bønn for naboer, arbeids- eller klassekamerater, og at det store målet ville være å dekke alle byens innbyggere med bønn. Mandag, tirsdag og onsdag kveld brukes en kristen nærradio for å binde sammen og innvie nye bønnefyrtårn.

Torsdag kveld blir spesiell. Været er strålende. Da inntar over tusen troende de sju fjell rundt byen for bønn, proklamasjon av Jesus som Herre over Bergen og tenning av varder. Flere av de unge blir på fjellet natten over i bønn. Fredag og lørdag kveld blir alle innbudt til inspirasjonsmøter i et av de store menighetslokalene i byen.

Lørdag, midt på dagen, inntar vi byens sentrum. På Torgalmenningen blir det reist en rekke åpne telt. Vi skal ha bønnemarked. Alle som ønsker forbønn, er velkomne. I teltene står forbedere fra byens menigheter klar til å be for frelse, helbredelse, familie, økonomi og hva det nå måtte være. Og folk kommer mens lovsangs-gruppen på plattformen synger. Der blir en utrolig stemning av glede og forventning.

Søndag går folk på gudstjeneste i egne menigheter. Men etterpå trekker de inn til sentrum igjen. For på Torgalmenningen skal festuken avsluttes med felles nattverd under åpen himmel. Den ledes fra plattformen. Ut over plassen foran står lederne for de forskjellige menighetene klar til å dele ut brødet og vinen. For første gang i uken er været grått. Men i det øyeblikket vi tar imot Kristi kropp og Kristi blod, smiler himmelen, og solstrålene kaster glans over den store menigheten.

Drøm eller virkelighet

Skildringen av festuken i Bergen kunne ligne en visjon eller en drøm. Men det er ikke det. Det er en kortrapport om det som faktisk skjedde 23.-30. september 2001 under overskriften «For at ingen skal gå fortapt: Mer enn en konferanse – En erfaring med bønneevangelisering». Og midt i dette bildet står Ed Silvoso og teamet hans fra Harvest Evangelism.

Silvoso er argentiner, bosatt i USA. Helt fra han var ung kristen, har han lengtet etter å se hele byer nådd med evangeliet. Han har viet sitt liv til å virkeliggjøre visjonen. Med erfaringen fra sitt hjemland Argentina og etter hvert fra mange andre små og større byer i mange verdensdeler, har han blitt en inspirator og veileder for kristne som lengter etter å se sitt eget hjemsted nådd for Jesus og som spør om hvordan det kan skje.

Systematisk bønn for naboer

Ruth og Ed Silvoso kom til Bergen første gang i år 2000. I løpet av det korte besøket ble de med på et par møter, i Tabernaklet og Kristkirken, og et seminar i Skjold kirke. Møtene var viktige fordi mange troende fikk en sterk impuls til systematisk bønn for sine naboer. Men kanskje viktigere: I Bergen fant han en gruppe ledere som hadde et forpliktende forhold til hverandre og til bønn for byen. Pastoralnettet var allerede kjent med Silvosos tanker via rapporter fra Argentina og ikke minst ved at de hadde lest That None Should Perish (norsk 2000: For at ingen skal gå fortapt).

Etter besøket forpliktet nettet seg til å arbeide for å dekke byen ved bønneevangelisering. Fra et månedlig møte for samtale og bønn det beveget det seg til ukentlige bønnemøter og månedlige samtalemøter. Det ble til og med opprettet en delstilling for å arbeide med å kartlegge veksten av bønnefyrtårn.

«Bergen er utpekt av Gud»

Silvoso var tilbake flere ganger, sist i 2005. Ytre sett var septemberuken i 2001 likevel et høydepunkt. Et nytt høydepunkt av et litt annet slag kom lørdag 13. oktober samme år. «Bergen er utpekt av Gud» var hovedsak på forsiden av Bergens Tidende, illustrert med et stort foto fra Pastoralnettets ukentlige bønnemøte. Inne i avisen kom to helsider, en om profetier om byen og en med intervjuer med bønnefyrtårns-folk. På den tiden hadde BT fremdeles storformat.

De første årene av 3. årtusen ble en spennende tid for menigheten i Bergen. Det som skjedde i Pastoralnettets regi var slett ikke eneste gode nyheter. Andre sterke og sunne bønnefremstøt trakk i samme retning. Ungdomsarbeid blomstret i mange forsamlinger. Flere av lederne i byen ble tilkalt til andre steder både i og utenfor Norge for å fortelle om enheten og bønnen i byen og undervise mer eller mindre om det vi hadde lært av Silvoso og erfart selv.

Opptur snudd til langsom nedtur

Det er ikke vanskelig å se at situasjonen ikke er den samme i dag. På et eller annet punkt snudde trenden seg. Ytre sett var det ikke som om ballongen ble punktert. Det var mer som en langsom lekkasje.

Vi ser minst et par grunner til det. I en rapport fra 2005 finner vi en beskrivelse av signaler i «forlengelse av det Ed Silvoso alt for lenge siden talte om som kallet til markedsplassen. Gjentatte ganger (…) har vi hørt at det store flertallet av menighetens medlemmer har sin primære kristne tjeneste der de er plassert i nabolag, på arbeidsplass, på skole eller studiested eller en av de andre sammenhengene der de oppholder seg og ferdes i det daglige liv. Det er der de skal representere Guds rike – utrustet med et nytt sett av verdier og rustet av Ånden med kraft fra det høye og hele spekteret av åndelige gaver».

Enhet for byens skyld

Det var lett å gi verbal tilslutning til det, men få var forberedt på den forandringen dette ville kreve i menighetenes forkynnelse, tror vi.

Den viktigste grunnen til nedturen var en annen, igjen: tror vi. Pastoralnettet representerte en art enhet som er viktig når en by skal nås eller en nasjon disippelgjøres. Sammenlignet med mange ledernettverk som primært er opptatt av «enhet for enhetens egen skyld», så er Pastoralnettet bevisst knyttet sammen i enhet for byens skyld («for at verden skal tro», da «skal alle kjenne at dere er mine disipler»).

Så lenge nettet, tross alle forskjeller på mange plan, sto sammen, sto både det og mange med sterkt. Men indre strid stjal tid, krefter og oppmerksomhet. Og lederne var ikke modne nok til å håndtere situasjonen.

På tide å gå videre

Men impulsene fra Ed Silvoso og samarbeidet med lokale ledere døde aldri bort. Pastoralnettet samles fremdeles hver uke. Et par uformelle spørrerunder nylig avslører også at mange i forskjellige menigheter kan vitne om livsforvandlende virkninger fra den spennende tiden. De taler om en ny livsstil som «bønnefyrtårn», et nytt mønster og insitament til daglig godhet og forbønn for medmennesker.

Vi spurte også ledere om hvilke av de mange gjestetalerne som har besøkt byen de siste tiårene, har satt mest varige spor, hvem har betydd mest for å mobilisere til bønn, og hvem som har betydd mest for kristen enhet i byen. Det nesten enstemmige svaret var: «Ed Silvoso». Mellom linjene kan en også merke en lengsel etter igjen å kunne få gjøre noe mer sammen som menigheter i byen.

Ikke reprisenes Gud

Noen av oss tror det er på tide å plukke opp noen av trådene fra begynnelsen av århundret og ta et skritt fremover sammen. Ikke bakover, Gud er ikke reprisenes Gud, men den som gjør noe nytt. Der er linjer bakover, men Bergen og med den vi har forandret oss. Ed Silvoso har forandret seg og bringer med seg nesten et tiår med nye erfaringer med det han som mange andre kaller transformasjon eller forvandling.

Vi tror menighetene er mer rede til å mestre utfordringene nå. Impulser fra mange kanter har bidradd til det. Mange kristne har for eksempel sett serien av transformasjons-videoer og fått fornyet tro Guds inngrep både i samfunn og natur.

Vi vet at skal det skje hos oss, må det skje ved oss som Gud har plassert i denne byen. Ingen andre kan ta det fra oss. Men vi trenger all den inspirasjon og veiledning vi kan få fra andre som har erfaring. Kort sagt: Vi har invitert Ruth og Ed Silvoso tilbake til Bergen 15.-17. februar.

 


Fem avgjørende paradigmer

Ed Silvoso sier at vårt kall er å arbeide for en forvandling av område etter område av samfunns- og næringsliv, av bydeler og institusjoner. Han snakker om fem avgjørende paradigmer (tankemodeller) for å gjøre oss til transformasjonsagenter:

1: Misjonsbefalingen handler om å disippelgjøre nasjoner, ikke bare enkeltmennesker. Matt 28,19: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler».

2: Markedsplassen (nasjonens hjerte) er allerede forløst av Jesus, og nå må den kreves tilbake til ham av hans etterfølgere. Luk 19,10: «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det (ikke den eller dem, med det) som var fortapt».

3: Arbeid er det fremste uttrykk for gudstjeneste på jord, og enhver kristen er en Guds tjener. Kol 3,23: «Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener».

4: Vårt fremste kall er ikke å bygge menigheten (kirken) men bringe Guds rike der mørkets rike fremdeles har forskanset seg slik at Jesus får bygge sin menighet. Matt 16,18-19: «Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler».

5: Den fremste sosiale indikator for at det har skjedd en transformasjon, er fjernelsen av systemisk fattigdom. 1 Joh 3,8: «Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg».

Bønneevangelisering er livsstilen vi praktiserer når vi lever ut de fem paradigmene.

Trykt som «Tro og tanke» i Dagen 12. februar 2013

Tags: , , , , ,

This entry was posted on tirsdag, februar 12th, 2013 at 10:25 and is filed under Foredrag/artikler. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment