Basileia.no » Blog Archive » Gudsrikeleder eller menighetsleder?
2
feb

Gudsrikeleder eller menighetsleder?

   Posted by: reidar   in Gjestespalten

Dr. Joseph Mattera: Contrasting Kingdom Leaders and Church Leaders

I dag skjer det en revolusjon i tankegangen hos de lederne som er banebrytere for endringer i evangelikale kirker. Resultatet er en overgang fra en menighets-tankegang til en Gudsrike-tankegang der kirkebyggets fire vegger ikke lenger er i stand til å romme den kreative og rå energien til Kristus-etterfølgere som har viet seg til å forkynne og anvende evangeliet om Guds rike på hele verden, inkludert dens systemer og strukturer.

Ettersom politiske løsninger og store offentlige forsøk på å lege vårt land slett ikke lykkes, vil flere mennesker se hen til ulike trosbaserte partnerskap og menigheter for å finne løsninger. Dermed vil også gamle menighetsmønstre og tradisjoner mer og mer avsløres som irrelevante i tiårene som kommer.

Derfor må vi fortsette å studere ulikhetene mellom banebrytende Gudsrike-praksis og gamle, irrelevante, religiøse menighetsmønstre som har mislyktes i å effektivt evangelisere og transformere samfunn med evangeliet.

Det følgende er noen kontraster mellom ledere hvis tankegang bygger på budskapet om Guds rike, og andre med en kirke- eller menighetsorientert tankegang.

I.            Gudsrikeledere tolker Matteus 28,19-20 som en henvisning til disippelgjøring av alle nasjoner. Menighetsledere tror det bare gjelder individer fra alle etniske folkegrupper.

Kristi legeme er nå i gang med en ny gjennomtenkning av misjonsbefalingene i Mark 16,15 og Matteus 28,19-20. I stedet for å se dem som befalinger til å evangelisere individuelle sjeler, ser nå mange befalingen i Mark 16 om å «gå ut i all verden og forkynne» som en befaling til å anvende evangeliet både på individuelle syndere og på verdens systemer. Matteus 28,19-20 blir nå regnet som det Nye Testamentets tilsvar på kulturmandatet i 1. Mosebok 1,28.

II.         Gudsrikeledere søker å utruste og frigjøre førsteklasses ledere som tjener sine lokalsamfunn. Menighetsledere utruster bare dem som tjener i menighetsarbeidet.

Gudsrikeledere forstår at bare 2 % til 3 % av medlemmene i menighetene er kalt til heltidstjeneste i menigheten. Disse lederne mener de kalt til å utruste de hellige for arbeidet i Guds rike, og det omfatter markedsplassen, yrkesrettet tjeneste, ikke bare kirkelige tjeneste. Med dette synet, er det rom for alle i menigheten til å bli utvalgt og trent som tjenere for evangeliet.

III.       Gudsrikeledere forstår og arbeider med Guds allmenne nåde[i]. Menighetsledere forstår og arbeider bare med dem som har opplevd den frelsende nåde.

Gudsrikeledere forstår at Guds nåde har blitt øst ut til hele menneskeheten, slik at verden kan fungere normalt. Romerne 13,1-7 kaller myndighetene Guds tjenere (diakonos eller diakoner). Hvis Gud kaller ikke-gjenfødte ledere sine tjenere, så vet Gudsrikeledere at de også kan samarbeide med politikere og samfunnsledere, selv om der ikke er full enighet når det gjelder tro og verdier.

Menighetsledere arbeider bare med dem en er helt enige med om sin kjernevirksomhet og religiøse verdier, og dermed isolerer de seg fra verden rundt dem.

IV.        Gudsrikeledere har et bibelsk verdensbilde som omfatter hele livet. Menighetsledere har et semi-gnostisk, gresk syn på Skriften der det bare er åndelige ting som er viktige.

Gudsrikeledere vet at jorden hører Herren til, og ikke djevelen (Salme 24)! De vet at Ordet ble kjød. Dermed er den materielle verden også hellig og noe som skal dyrkes (1 Mos 2,15).

Menighetsledere er kun opptatt av åndelige saker som bønn, helbredelse, nådegaver og Åndens frukt, osv. Men disse åndelige sakene er bare virkelig effektive hvis de brukes på vandringen med Gud og fungerer sammen med praktisk nestekjærlighet, som salt og lys.

V.           Gudsrikeledere arbeider frem mot en ny kristendom. Menighetsledere prøver bare å produsere individuelle kristne.

Gudsrikeledere ønsker å veve prinsippene i Guds Ord inn i hver bit av kulturen slik at nasjon etter nasjon og by for by verdsetter kristendommen høyt og baserer landets lover på bibelske formaninger.

Menighetsledere er ikke altfor opptatt av politikk og økonomi, men med å legge til nyomvendte som, uten et bibelsk verdensbilde, bare vil vedlikeholde humanistiske, ugudelige systemer med sitt delvis «åndelige» evangelium.

VI.        Gudsrikeledere lærer kirken å omfavne det sekulære samfunnet rundt dem før det blir omvendt. Menighetsledere omfavner mennesker i sine trossamfunn bare etter de opplever frelse.

Gudsrikeledere betrakter sine byer og lokalsamfunn som gaver til menigheten og til folk som bor i dem. De omfavner sine lokalsamfunn i ydmykhet og sender sine medlemmer inn i lokalsamfunnet som tjenende ledere som vil være de største problemløsere for de mest utfordrende menneskelige behov.

Menighetsledere omfavner bare enkeltpersoner i sine lokalsamfunn etter at de har bekjent troen på Kristus. Dermed blir de isolert og isolerer seg selv og sine menigheter fra følte behov i lokalsamfunn; de er fornøyd så lenge menighetene deres vokser og regningene blir betalt.

VII.      Gudsrikeledere snur verden opp ned (Apg 17,1-7). Menighetsledere restrukturerer sine lokalmenigheter.

I Apostlenes gjerninger 17 blir det sagt at når apostlene kom inn i lokalsamfunn, betydde det at de som snur verden opp ned har kommet hit også.

I dag er den typiske menighetstankegangen bare opptatt av det som skjer innenfor de fire veggene i kirken. For mange menigheter ville en nedleggelse knapt merkes av lokalsamfunnets ledelse, på politistasjoner og blant de politiske lederne!

VIII.   Gudsrikeledere bekjenner Kristus som Herre over enhver kultur. Menighetsledere forkynner bare Kristus som hodet for menigheten.

Gudsrikeledere anerkjenner Jesu plass som konge over enhver sekulær konge. Dette har store kulturelle og politiske implikasjoner, og presser menigheten til å engasjere seg på den sekulære arena.

De med menighetstankegang forkynner bare Kristus som hode for menigheten og forsømmer Jesu funksjon som konge over en uforløst verden!

IX.        Gudsrikeledere ser seg som hyrder for hele lokalsamfunn. Menighetsledere ser seg bare som hyrder for sine egne forsamlinger.

Gudsrikeledere forstår at de er kalt til samfunnet, ikke bare til de lokale menighetene. Derfor ser de seg selv som prester og åndelige ledere for regioner.

Menighetsledere føler ikke ansvar for sine lokalsamfunn fordi de bare føler seg forpliktet overfor de som deltar på søndagens gudstjenester.

X.           Gudsrikeledere søker å drive demoner ut av ugudelige sosiale systemer. Menighetsledere kaster bare djevler ut av enkeltmennesker.

Gudsrikeledere forstår at Jesus kom for å løse fra systemisk synd, ikke bare individuell synd (les Kol 1,20).

Menighetsledere føler seg bare kalt til å håndtere individuell ondskap. Dermed tolker de avsnitt som Luk 4,18 som om det handler om den enkelte fattige og undertrykte, og neglisjere den systemiske sammenheng det står i. (Les Jesaja 61,1-4 for å se at Luk 4,18 gjelder gjenreisning og fornyelse av ødelagte byer, ikke bare av enkeltpersoner i nød.)

XI.        Gudsrikeledere ber om at Guds vilje skal skje på jorden som i himmelen. Menighetsledere ber om vekkelse i sine kirker.

Herrens bønn (Lukas 11) lærer oss å be om at Guds vilje skal skje og hans rike komme på jorden. Slik har Gudsrikeledernes bønn fokus på at riket blir manifestert på jorden.

Ledere med menighetstankegang er fornøyd med tegn på riket (helbredelse og befrielse av individer slik det står i Matteus 12,28 og Hebreerne 2,1-3) i stedet for å streve etter en manifestasjon av Gudsriket i byene deres slik at det påvirker livskvaliteten, politisk og økonomisk (Jesaja 61,3-4).

XII.      Gudsrikeledere har tro på at evangeliet kan gi økonomisk fremgang for hele lokalsamfunn. Menighetsledere har tro for større tiende og offergaver for å støtte sine byggeprosjekter og programmer.

XIII.   Gudsrikeledere tiltrekkes av kompleksiteten og utfordringene fra byene. Menighetsledere trekkes mot liv i isolasjon og fokus på det indre.

Før borgerkrigen forkynte den amerikanske kirken budskapet om Guds rike og var dermed i stand til å utarbeide de grunnleggende dokumenter for denne store nasjonen, og å starte skoler og Ivy League-universiteter, alle med det formål å plassere gudfryktige ledere i samfunnet som fremtidige presidenter, guvernører, ordførere, forskere, kunstnere, forfattere, osv. Kirken tok ledelsen i den kulturelle reformen.

Men etter de forferdelige opplevelsene i borgerkrigen, mistet kirken håpet om å se riket manifestert på jorden og begynte å fokusere på den forestående gjenkomst og opprykkelsen. Dette resulterte i at amerikansk kultur ble tapt til de sekulære i løpet av én generasjon!

Denne retningsendringen bort fra Gudsrikebudskapet førte til at menighetsledere isolerte seg fra de skremmende truslene fra bibelkritikken, marxismen, darwinisme, infiltrasjon av nye innvandrergrupper, Sigmund Freud og psykologi, og den industrielle revolusjon. Dette førte til sterkt press på kjernefamilien ved at mennene måtte dra til byene for å finne arbeid. I stedet for å engasjere kulturen og disse utfordringene direkte, begynte den amerikanske kirken en jakt etter en utvei og skiftet teologi! Det som skjer nå, er at Gud endelig fører kirken tilbake til det bibelfunderte Gudsrikebudskapet.

XIV.     Gudsrikeledere utruster mennesker for livet. Menighetsledere utruster mennesker for kirkeliv.

Gudsrikeledere inspirerer og utruster de hellige til å tjene i byene sine som salt og lys, å være som Daniel og Josef som blomstret og fikk betydelige lederroller midt i hedenske systemer og kongedømmer.

Menighetsledere trener folk til å være gode altertjenere, skriftlesere, søndagsskolelærere, søndagsforkynnere, etc.

XV.       Gudsrikeledere anerkjenner Jesu dobbeltrolle som Forløser og Skaper. Menighetsledere skiller forløsningen fra skapelsen.

Gudsrikeledere innser at den Jesus som døde på korset (Joh 3,16) for verdens synder (Joh 1,29), er den samme Jesus som skapte verden (Joh 1,3-4).

Når vi anvender Guds Ord på kulturen, omfavner vi Jesu som eier av hele verden. Men når vi forkynner Kristi kors bare for den enkelte syndere og ikke også bruker det på skaperverket, skille vi Forløseren fra Skaperen!

XVI.     Gudsrikeledere tenker fremover. Menighetsledere lengter etter fortiden.

Gudsrikeledere er begeistret for de kommende fremstøt for kristenheten i alle deler av livet, og for hver nasjon. De er begeistret over den økende innflytelsen av Kristus i kulturen. De trener troende til å fylle jorden ved å plassere gudfryktige ledere i vitenskapens rike, kunstens, medias, utdannelsens, økonomiens og politikkens. Himmelens høyde er øverste grense for dem!

De med menighetstankegang lengter etter fortiden da livet var mye enklere, og alle i samfunnet var enige om den rollen som kristendommen skulle ha i kulturen. De liker ikke den store kompleksiteten som sosial fragmentering har ført til fordi det distraherer og griper inn i deres fine og ryddig søndagskirkesøkning og sognestrukturer.

XVII.  Gudsrikeledere bruker sin tro på jorden. Menighetsledere er fokusert på å unnslippe jorden og nå frem til himmelen.

Bibelen er egentlig ikke en bok om himmelen. Den er ikke opptatt med en annen geografisk plassering, verken åndelig eller fysisk. Den er hovedsakelig opptatt med personen Jesus Kristus og Hans herredømme og makt i kosmos (les Ef 1,9-11)! På grunn av dette er Bibelen den mest praktiske boken om livet på jorden som noen gang har blitt skrevet! Gudsrikeledere forstår og omfavner denne virkeligheten.

Menighetsledere legger vekt på himmelen siden de ikke har noen reell følelse av hensikt å gi til de fleste av sine forsamlingsdeltakere, alle de som ikke er kalt til heltidstjeneste i menigheten.

XVIII.       Gudsrikeledere ser for seg bygging av universiteter der teologien fungerer som «vitenskapenes dronning». Menighetsledere ser for seg etablering av kirkesentrerte bibelskoler og seminar og institutter som kan unngå liberal kunst og humaniora.

XIX.     Gudsrikeledere er entreprenører. Menighetsledere står fast i vedlikeholds-modus, bare opptatt av å holde fast på det de har, inntil Jesus kommer tilbake, eller de kommer til himmelen!

XX.       Gudsrikeledere ber om vekkelse for å få folk inn i kirken og inn i reformasjon for så å plassere troende som ledere i verdens systemer. Menighetsledere ber og tror for høyere oppmøte på søndager.

XXI.     Gudsrikeledere arbeider for transformasjon av kulturen. Menighetsledere fokuserer på å vente på bortrykkelsen.

Jesus befalte menigheten å okkupere inntil Han kommer. Gudsrikeledere er opptatt av å finne strategier for hvordan de skal starte skoler for å trene politiske kandidater og folk til fremtidige myndighetsverv, starte bedrifter for å skape rikdom for å utvide riket, og utvikle pedagogiske programmer for å bryte fattigdomspiraler for utsatte barn.

Folk med menighetstankegang lar seg ikke involvere i folks livskvalitetsproblemer fordi deres teologi ikke tillater det! De tror det er som å ordne stolene på Titanic når verden likevel snart skal ende når antikrist tar over!

XXII.  Gudsrikeledere trener sine barn til å vandre i bibelsk råderett[ii] i samfunnet. Menighetslederes høyeste håp er at deres barn ikke faller fra troen!

Gudsrikeledere har råderetten som det primære målet for sine barn. De lærer ikke sine barn å få seg trygge arbeidsplasser i store selskaper; de lærer dem til å bli administrerende direktører i Fortune 500-selskaper! De lærer dem ikke hvordan de skal fiske, men hvordan eie en innsjø! De avspeiler ordene fra Moses i 5 Mosebok 28,10-13 som lærer troende at de er kalt til å være hode og ikke hale, til å være over og ikke under, til å låne ut til mange nasjoner, og ikke å låne!

Menighetsledere tar en defensiv holdning med sine barn ved bare å be om at de ikke ville falle bort fra troen. Selv mange som underviser i apologetikk og det bibelske verdensbildet, står fast i kirkelig tenkemåte fordi de er bare opptatt av å lære sine barn hvordan de skal forsvare troen i stedet for også lære dem hvordan de skal fremme Guds rike!

XXIII.       Gudsrikeledere styrker de fattige til å eie oppdrettsanlegget. Menighetsledere gir de fattige litt fisk.

Gudsrikeledere forstår hvordan de skal bryte fattigdomsåket over folk ved å utruste dem til å skape sin egen formue. Menighetsledere har en utdelingsholdning der de bare gir mat til de fattige i stedet for å utruste dem til å starte sine egne bedrifter eller arbeide på høyt nivå.

[i] Common grace er et begrep som brukes i en del reformert teologi. Allmenn nåde forutsetter likesom spesiell eller frelsende nåde tanken om total fortapthet. Men mens den spesielle nåden gjenføder menneskers hjerter, begrenser den allmenne nåde syndens utfoldelse i menneskeheten og gjør det mulig for mennesker å positivt utvikle de latente kreftene i universet og gjøre gjerninger preget av «borgerlig rettferdighet». (Overs. anm.)

[ii] Dominion, ordet er hentet fra skapelsesberetningen – se 1 Mos 1,26-28 om «råderett» eller «råde over». (Overs. anm.)

Tags: , , , , ,

This entry was posted on lørdag, februar 2nd, 2013 at 17:30 and is filed under Gjestespalten. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

3 comments so far

Rlf Erik Janøy
 1 

Veldig BRA! Det er bare ved å åpne oss for det Gud VIL på jorden HER OG NÅ at vi kan fremme Guds rike.. å søke gamle tiders vekkelse som mange lengter etter.. er en å gjøre Gud uaktuell!

februar 3rd, 2013 at 13:43
Øyvind Hansen
 2 

Jesus kom og forkynte evangeliet om Guds rike, et erobrende rike som vil fylle hele jorden med kunnskapen om Guds herlighet. Som menighetsleder kjenner jeg at jeg virkelig trenger utfordringen fra denne artikkelen. Jeg kjenner jeg blir provosert underveis i lesningen, ikke fordi jeg er uenig, men fordi jeg skjønner at det er sant.
Dette er egentlig et voldsomt stort paradigmeskifte. Det er en enorm prosess å gå igjennom. Man kan ikke bare bestemme seg og si: Jeg vil være en Gudsrikeleder!

februar 14th, 2013 at 14:09
Trond Kjartan Michaelsen
 3 

Veldig enig med Øyvind Hansen. Gudsrike-dimensjonene er så mye større enn vi har gjort det til – en utrolig stor utfordring.

mars 8th, 2013 at 11:20

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment