Basileia.no » Blog Archive » Tre tusen lagt til
15
nov

Tre tusen lagt til

   Posted by: reidar   in Meninger om mangt

«45 søkte frelse», leser jeg på forsiden av en kristen avis. Det henvises til en reportasje inne i avisen. Overskriften der tyder på at de fikk det de søkte. For der står det med store bokstaver at «45 mennesker ble frelst». I ingressen er det litt usikkert igjen: «I løpet av møtene søkte 45 personer frelse». Så lanseres nok et uttrykk: «45 personer ga til kjenne at de ønsket å bli frelst». Så slås tallene sammen med en tidligere møteserie, «og til sammen har rundt 70 personer tatt imot Jesus». For forrige gang «ble minst 25 personer frelst». «Med 45 frelste denne helgen, er det registrert over 70 frelsessøkende personer over to møtehelger».

I en annen liten artikkel i samme avis er der også litt statistikk, men språket er litt annerledes: «Halve skolen ba frelsesbønn». Og evangelisten synes «det er veldig godt å oppleve at man ber frelsesbønn for hele 29 stykker på denne måten under en slik møteserie».

Det er bibelsk å glede seg når mennesker søker frelse. For vi har å gjøre med en Gud «som vil at alle mennesker skal bli frelst» (1 Tim 2,4). Det er bibelsk å telle mennesker. Det gjorde de alt på pinsedagen i Jerusalem. Men det er påfallende at Lukas, han som skrev Apostlenes gjerninger, ikke bruker noen av de uttrykkene vi bruker når vi muntlig eller skriftlig eller på trykk rapporterer om evangelisering. Det betyr ikke nødvendigvis at våre uttrykk er usanne. Men det burde få oss til å tenke oss om.

Skulle vi ha rapportert om resultatet av Peters pinsepreken, er det sannsynlig at vi ville bruke ord som at «den dagen søkte tre tusen personer frelse» eller «den dagen ble tre tusen personer frelst» eller «den dagen tok tre tusen mennesker imot Jesus». Lukas valgte et helt annet uttrykk til sin rapport: «Den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker» (Apg 2,41b). «Lagt til» er uttrykket. Det sies ikke hva de tre tusen ble lagt til.

Når Lukas beskriver fortsettelsen dagene etter, komme uttrykket igjen, nå kombinert med «frelse»: «Hver dag la Herren til nye som lot seg frelse» (Apg 2,47 BM11). Og de fleste oversettelsene tar med ordet som viser oss hva de ble lagt til: «Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten» (NO78 jfr. NB88). «Menigheten» står ikke i alle manuskriptene oversetterne bruker, men det er neppe noen grunn til å tro at det ikke er det som er saken.

Det burde få moderne kristne til å tenke. Det er en hovedsak for den første kristenjournalisten (han som hadde som ideal «å gå nøye gjennom alt») at det han rapporterte om i forbindelse med evangelisering, var at mennesker ble lagt til menigheten/forsamlingen, og at han mente at det var det Herren selv var involvert i, «Herren la dem til menigheten». Han var ikke redd for tall eller mengdebetegnelser, men tellepunktet var et annet enn vårt ofte er. Å bli en kristen er noe personlig, men ikke individuelt. Er det snakk om bibelsk kristendom, betyr det alltid å bli lagt til et fellesskap av mennesker.

Bibelen vrimler av uttrykk for det. En grein kan bare bære frukt når den er innpodet i treet, og treet har mange greiner. En bygningsstein er helt uten mening før den blir bygd inn i huset eller templet. Og ikke minst: Et lem løsrevet fra kroppen, er dømt til å dø. «Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham» 1 Kor 12,27. «På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer» Rom 12,5. Vi hører sammen!

Det latinske ordet for kropp er corpus. Av det har vi fått et fremmedord: inkorporere. Det betyr å innlemme og er et flott ord. Kristi kropp heter Corpus Christi. Lukas ser etter hvor mange som inkorporeres – blir et levende lem på den kroppen – og bruker det som tellepunkt.

Det var noe av dette vi lærte av kirkevekstfolkene i sin tid. Å telle avgjørelser for Kristus, folk som søkte frelse eller for den saks skyld, ba frelsesbønnen, er godt, men det lurer oss om vi bruker det som det viktigste tellepunkt. For bibelsk evangelisering er ikke fullført før et menneske blir inkorporert, lagt til menigheten. Kirkevekstlærerne hadde som et viktig tellepunkt tallet på disipler – er det ikke det misjonsbefalingen handler om? – og definerte det blant annet som mennesker som ble ansvarlige medlemmer av en menighet, av et kristent fellesskap.

Trykt som Synspunkt i Dagen 15. november 2012

Tags: , , , , , ,

This entry was posted on torsdag, november 15th, 2012 at 11:14 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

One comment

Jan-Christoph Noven
 1 

Dette er virkelig bra! Her trenger vi rett og slett et paradigmeskifte ikke bare i ord og forkynnelse, men også i handling! Vi har ikke råd til å fortsette å «telle skalper», mens det mennesker virkelig trenger er et fellesskap!

november 15th, 2012 at 19:56

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment