12
apr

Om å jobbe i Guds rike

   Posted by: reidar   in Meninger om mangt

 Nylig hadde Velsignet Helg en serie med intervjuer med pastorer og prester som yrkesmessig har fulgt i sine fedres fotspor. I tre av de interessante intervjuene er der ett utrykk som går igjen i litt ulike former. En av de intervjuede forteller: «Jeg hadde begynt så smått å preke, men hadde ingen planer om å bli pastor, det var mer et ønske om å jobbe i Guds rike i en eller annen form.» En annen hadde gått på bibelskole «og ønsket å bruke mer tid på arbeid i Guds rike». Det førte til fem år i Ungdom i Oppdrag og deretter til teologi og prestetjeneste.

Det siste intervjuet handler om den over sytti år gamle pastoren som har tre sønner, og de «har alle satset på en jobb i Guds rike». To av dem er i lønnet stilling i menighet og kirke. Den tredje har i følge en av brødrene også en «pastorgave», men nøyer seg for tiden med «en ledende tjeneste» i en menighet.

Jeg har stor respekt for de intervjuede, og intervjuerne. Men jeg undrer meg som så ofte før, over hvor fastlåst språkbruken er når det gjelder «arbeid i Guds rike». Eneste form for fornyelse er at det vakre ordet «arbeide» ofte blir byttet ut med det platte ordet «jobbe». Det kan vi kanskje leve med. Men det vi ikke bør leve med, er forestillingen om at virkelig arbeid i Guds rike er det som utføres av profesjonelle arbeidere, primært prester, pastorer, evangelister og misjonærer.

Denne talemåten er ikke bare et norsk fenomen. Den er internasjonal. Oftest er den neppe uttrykk for en gjennomtenkt holdning. Men uansett bør vi kvitte oss med den. For slik vi bruker den i dag, er den med å forsterke vrangforestillinger og sette grenser for forståelsen av Guds rike og av kristent arbeid.

For Guds rike er mer enn kirke og bedehus og kristne institusjoner. Det er et kongerike, og den korsfestede, men oppstandne kongen har fått all makt/autoritet i himmelen og på jorden. Han er satt over alle ting. Alt er skapt ved ham og til ham. Så det finnes ikke noe som ikke angår ham. Ja, «Han er hodet for kroppen, som er kirken». Men igjen, alt angår ham, for «ved ham ville Gud forsone alt med seg selv».

Midt i den verden som tilhører kongen, har Gud satt menigheten. Der skal den få være Gudsrikeagenter. Da holder det ikke med prester og pastorer og resten av dem som til nå har vært ansett som de som arbeider i Guds rike. De har en viktig oppgave. De skal, som Paulus sier i Efes 4,12, «utruste de hellige til tjeneste». Der er ingen tvil om at de hellige er alle troende!

Dette avsnittet av Det nye testamente har vært en hovedsak for mange menighetsledere noen tiår nå. Sammen med en serie andre ord: arbeid, oppgave, nådegave, lem på Kristi kropp, levende stein i hellig tempel, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, blir det klart at hver enkelt er kalt til «å jobbe i Guds rike»!

Gode menigheter har grepet fatt i tanken. Noen har utviklet program for at de som vinnes, skal få hjelp til å finne sin tjeneste. Noen kan bli søndagsskolelærere, noen synge, spille, stelle med kirkekaffe, være møteverter, styre lyd, betjene videokanon. Etter en tid kan noen avansere til diakoner eller til og med eldste. Alt dette er godt og nyttig og Gudvelbehagelig! Vi trenger pliktoppfyllende mennesker. En velfungerende menighet er avhengig av slike.

Men det kan ikke være dette alene som er arbeid i Guds rike. Så det som vokser frem mange steder nå, er en ny bevissthet om at enhver kristen er en arbeider i Guds rike 24 timer i døgnet 7 dager i uken. Vi er Gudsrikerepresentanter midt i den verden vi lever i – ikke bare en time søndag eller tre-fire timer mer i uken alt etter hva slags verv vi har i forsamlingen.

Det betyr at vi har «jobben» med oss hjemme i familien, i nabolaget, i fritiden og for de fleste der de tilbringer største delen av sitt våkne liv – på studie- eller arbeidsplass. Arbeidsplassen er for de fleste voksne kristne deres primære kall til «arbeid i Guds rike». Hvordan? Først ved å være, dernest ved å gjøre.

La oss rydde opp i bruken av ordene «arbeide i Guds rike»!
Trykt som «Synspunkt» i Dagen 12. april 2012

Tags: , , ,

This entry was posted on torsdag, april 12th, 2012 at 09:35 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

One comment

Øyvind Hansen
 1 

Kjære Reidar. Å snu tankegangen og kulturen som er skapt gjennom mange år, er ikke enkelt. Det er ingen tvil om at det er rett det du skriver. Det viktige med dette er at vi tvinges til å se på menigheten med nye øyne.
Jeg er blitt utfordret til å tale om nådegaver høsten 2012, og kjenner at jeg har en utfordring til å ha det rette overordnede perspektivet på hvor disse gavene skal brukes i tillegg til å betjene hverandre i menigheten. Kanskje vi må hjelpe hverandre til å forstå at de skal brukes nettopp der vi er mesteparten av tiden!?

april 12th, 2012 at 10:26

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment