Basileia.no » Blog Archive » Enhet krever mangfold
14
mar

Enhet krever mangfold

   Posted by: reidar   in Meninger om mangt

”Når jeg leser i Bibelen om nådegavene i forsamlingene,” skrev professor Carl Fr. Wisløff for mange år siden, ”da er det som om jeg ser inn i en skjønn hage, med blomster i alle farger – men i rik harmoni.” Det er et vakkert bilde. Jeg har sitert det ofte. Det er temmelig likt det bilde jeg prøvde å være med i fremme i egen menighet. Riktignok knyttet jeg det mer til Mao enn til Wisløff og spøkte med at jeg var maoist. ”La de hundre blomster blomstre!” skal han ha sagt en gang. (Deretter kuttet han hodet av blomstene).

Men Wisløffs bilde av en fargerik hage harmonerer med bibelske bilder av det kristne fellesskap. Menigheten er døpt med én Ånd til å være ett legeme. Men det er en form for enhet som bare kan virkeliggjøres i mangfold. Enten vi taler om nådegaver eller tjenester eller oppgaver – alle disse betegnelsene er bibelske – er det tale om både enhet og en innbyrdes avhengighet som bare fungerer der delene er forskjellige. I det ene øyeblikk heter det at ”dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham”; i neste at ”hver for oss er vi hverandres lemmer”. Vi tilhører ham; vi tilhører hverandre.

Er dette et ideal, blir det en annen form for utfordringer for ledere enn om vi skal bygge en strømlinjeformet størrelse. Vi vil se ”blomster i alle farger” utfolde seg i og fra forsamlingen. Visjonen krever gartnere mer enn ingeniører. Gartnerne fungerer også best om de er mangfoldige og utfyller hverandre. ”Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst,” forteller Paulus om hagearbeidet i Korint.

Peter skrev at ”enhver har fått en nådegave”. Ledere skal i følge Paulus ”utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste”. Noe av det fineste vi da kan gjøre, er å se etter de blomster Ånden har sådd i hagen vår, gjødsle og vanne dem – og fryde oss over den gudskapte orden som vokser frem forskjellig fra våre selvlagede arbeidstegninger.

Noen vil sikkert oppleve Wisløffs fargerike hage som rotet. Skal folk få komme med alle slags egne idéer? Jeg har et par tanker om det. 1. Ikke avvis for raskt det folk tror er Guds vilje de skal gjøre, selv om du ikke tenner på idéen. La dem prøve seg, be for dem – og avtal at dere skal vurdere resultatene sammen.

2. Her er en sikker metode for å skille mellom gode og dårlige idéer: Hvis noen sier at ”dette må noen (pastoren, ledelsen osv.) gjøre noe med”, er det en dårlig idé. Hvis noen sier at ”jeg/vi ser en utfordring her – kan vi få gjøre noe med det?” er det som regel en ypperlig tanke.

Trykt som «I fokus» i Dagen 14. mars 2012

Tags: , , , , ,

This entry was posted on onsdag, mars 14th, 2012 at 12:43 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment