Basileia.no » Blog Archive » En hilsen fra de marginale
10
jan

En hilsen fra de marginale

   Posted by: reidar   in Meninger om mangt

Debatten om kirkelig vigselsrett i lys av den nye ekteskapsloven går videre i Dagen – og takk for det! I en kronikk nylig omtalte generalsekretær Rolf Kjøde noe han kaller ”marginale frikyrkjelege grupperingar”. Der hører jeg hjemme! For sammenhengen viser at det gjelder Den nordisk-katolske kirke og Doulos-nettverket. Det handler om vigselspraksis, og der er vi for tiden ”marginale”. Selvsagt skulle vi ønske vi hadde vært flere som valgte samme løsning som oss. Men realistisk betraktet tror jeg det skal mye til for at vi skal bli den sentrale del av frikirkeligheten. Kanskje det marginale området likevel kan vokse seg større etter hvert?

Hva er det vi gjør? En avisoverskrift for en tid siden ropte nesten ut at vi nekter å ektevie. Men det stemmer overhode ikke. Vi ektevier med glede og ofte stor festivitas. Men vi kan ikke vie som forvaltere av en ekteskapslov som bryter med både bibel og natur. Vi vil vie under ham som skapte oss til mann og kvinne – to kjønn, ikke tre, og slett ikke ett. Han har innstiftet ekteskapet, og han er den som sammenføyer mann og kvinne i et livslangt fellesskap. Matteus 19,4-6: Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne og sa: ‘Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’ Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

Dette er for oss den vielse som innleder ekteskapet for kristne mennesker. Slik loven nå er, ender vi opp med en vielse som ikke har juridisk gyldighet i Norge. Dessverre. Norske lover er imidlertid slik at ekteparene må registreres og derfor må de gå til offentlig vigsler og ”gifte” seg borgerlig – det er en nødløsning inntil vi forhåpentligvis får et register for kirkelige vielser.

«Gi så keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» sa Jesus om en annen sak. Men la meg våge meg på å bruke det på vår situasjon med den nye såkalte ekteskapslov. I vår kirkelige vielse søker vi å la Gud få det som hans er – ekteskapet – for det er hans, selv om Stortinget har røvet det. Eller med litt andre ord: politikerne våre har ranet definisjonsretten fra ham og gitt ordet ekteskap et helt nytt innhold. Vi vil forplikte oss til å gi Gud hva Guds er midt i et samfunn som har tatt for seg det som er hans.

Kanskje er registreringen hos borgerlig vigsler den nødtvungne måte å gi keiseren hva keiserens er, siden livet som ektefolk nesten ikke er praktisk mulig uten. Der er en mengde av keiserens bestemmelser som (med rette) griper inn i så mange sider av livet i samfunnet at registrering blir nødvendig. Men vi ønsker en annen ordning der den kristne ekteskapsinngåelse anerkjennes uten underordning under dagens ekteskapslov.

De som har fulgt denne debatten i Dagen den siste tiden, vil forstå at jeg gleder meg over Johannes Kleppas og Jon Kvalbeins artikler. De er etter min mening med å vise vei videre.

For øvrig finns mye av den teologiske tenkningen bak de ”marginale” grupperingene i et dokument fra en økumenisk arbeidsgruppe, ”Kirkelig vigselsrett i lys av ekteskapsloven av 2008” (trykt i sin helhet i Dagen, se www.doulos.no – artikler). Siste setning i dokumentet lyder: ”På lengre sikt bør det arbeides for at myndighetene anerkjenner rettsvirkningene av en kirkelig vigsel uten hjemmel i den nåværende norske ekteskapslov.”

Trykt som «Synspunkt» i Dagen 10. januar 2012

Tags: , , ,

This entry was posted on tirsdag, januar 10th, 2012 at 11:46 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment