Basileia.no » Blog Archive » Kunnskaps- og fantasirikt om helgen
5
jan

Kunnskaps- og fantasirikt om helgen

   Posted by: reidar   in Anmeldelser

Per Løvhaug:
Ragnvald den Hellige
Fortellingen om Lista-gutten som ble jarl og helgen
Commentum Forlag, 2011
Innb. 398 sider

”Det finnes få norskfødte mennesker fra Middelalderen vi vet så mye om som orknøyjarlen Ragnvald Kale,” sier Per Løvhaug i forordet til sin store bok om Ragnvald den Hellige. Han er omtalt i fire av Snorres kongesagaer og er en hovedperson i Orknøyingars Saga. Mange av de ytre hovedtrekk, inkludert oppvekst i Norge, hvordan han kjempet seg til det han betraktet som sin arv og ble jarl på Orknøyene, bygget Magnuskatedralen i Kirkwall (St. Magnus var hans morbror), dro på pilegrimsferd til Jerusalem (Jorsal) og ble drept i Skottland, kjenner vi til. På den katolske kirkes websider står det også: ”Det oppsto sagn om hans hellighet, og det skal ha skjedd mirakler ved hans grav. Det heter at han skal ha blitt kanonisert av pave Celestin III (1191-98), uten at det er bevist. I så fall er han den eneste helgen i den norske katolske Kirke som har oppnådd en slik ære.”

Alle kildene til tross er der noe gåtefullt ved beskrivelsene. Kanskje fordi Ragnvald allerede da sagaene ble skrevet, ble dyrket som helgen? ”En helgens liv måtte være dydig og rent, og personen snill og god. Var nå Ragnvald det?” spør Løvhaug. På den ene siden representerte han den nordiske elitens arv og verdier. Men nye impulser banket på døren i hans tid. Historikere taler om Orknøyenes renessanseperiode og peker på den sterke forbindelsen til sørligere deler av Europa. Noen har også kalt Ragnvald jarl et ”renessansemenneske”. De nye og mangfoldige kulturimpulsene fikk han også forsterket nærkontakt med under korstoget.

Løvhaug har gitt seg selv utfordringen, ”å gjøre denne prektige mannen til et menneske med lengsler og drifter, med tro og tvil. Ikke minst det siste.” Han mener at det kan ”tenkes Ragnvald levde i en tid som hadde visse likheter med vår, hvor det stilles spørsmål ved vedtatte sannheter, og alternative retninger trekker søkende sjeler til seg.”

Forfatteren lykkes med sitt forsett. Hovedpersonen i denne boken er et slikt menneske. Mye av den historiske rammen vi møter ham i, vitner om omfattende kunnskap hos forfatteren, både om politikk, geografi og teologi. Noe av det som presenteres om tid og tro og retninger er riktignok omstridt. Det gjelder for eksempel omtalen av tempelriddernes oppfatninger og enkelte andre gamle kirkers tro. Her presenteres det som andre vil kalle moderne myter og sagn, som historisk. (Et øyeblikk var det nesten som vi var i Da Vinci-kodens domene).

Men les boken som fiksjon rundt en historisk ramme! Bildet av Ragnvald blir et levende ”menneske med lengsler og drifter, med tro og tvil. Ikke minst det siste.” Både han, den fiktive prestevennen Sigurd, deres samtidige – og ikke minst den skjønne Ermengard i Narbonne – blir levende gjennom Løvhaugs fortelling. Jeg velger å karakterisere boken som både kunnskaps- og fantasirik.  Om pave Celestin III fremdeles ville ha kanonisert ham etter å ha lest Løvhaugs bok er vel tvilsomt. Jo, kanskje; jarlen av Orknøyene er av edlere karakter enn mange i hans samtid.

Trykt i Dagen 5. januar 2012

Tags: , , ,

This entry was posted on torsdag, januar 5th, 2012 at 11:43 and is filed under Anmeldelser. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment