Forsamlingen i Kristkirken i Bergen skal denne vinteren og våren ”prekes” gjennom Jesu avskjedstale slik vi har den gjengitt i Evangeliet etter Johannes fra 13,31 og ut kapittel 17. Det er et intenst referat av det siste Jesus hadde å dele med sine nærmeste før arrestasjonen, før korsfestelse og død. Vi kunne ganske lett lage oss en liste over emner han tar opp med dem.

Men går vi gjennom talen, finner vi en ”gjenganger” kledd i litt forskjellige ord fra gang til gang: Jesus sier ”jeg går” eller ”jeg går bort” mange ganger og disiplene liker det ikke og spør ”hvor går du hen” flere ganger.  Ikke nok med det. Jesus sier rett frem: ”Det er det beste for dere at jeg går bort.”

Slike uttrykk og andre lignende er en nøkkel til å forstå avskjedstalen. At Jesus går bort betyr mer enn at han blir borte for dem. Husk situasjonen! I løpet av timer skjer det bokstavelig at han går bort. ”Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå.” For han går til kors og død og begravelse. Ja, han skal stå opp fra de døde, og det kommer en himmelfart og en pinsedag. Men døden er det første.

Jeg går bort”-stedene handler om det disiplene hadde hørt Jesus si i klartekst, men som de ikke maktet å forstå eller tro: At han skulle overgis i syndige menneskers hender og drepes. Korset nevnes ikke i avskjedstalen, men ”jeg går bort”-stedene blir – og det forsto disiplene kanskje ikke før de møtte den oppstandne – det Paulus senere skulle kalle ”ordet om korset”. ”For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.” Glemmer vi denne halvt skjulte nøkkelen til avskjedstalen, mister vi umistelige verdier.

Rett forstått er ”jeg går bort”-ordene – korset – i avskjedstalen hele tiden innledninger til Jesu skildring av frukten av korset. De er forutsetningen for en ny kjærlighet, for adgangen til ”Fars hus”, ja, til å komme til Far, og vi kunne forsette skritt for skritt. Talen handler hele tiden om fremtid – ikke en fjern fremtid – men oppstandelsens og enn mer pinsens nye virkelighet. Frukten av korset er rikere enn noen av disiplene maktet å gripe, og vi kan så men trenge å løfte løftene opp og erfare igjen at ”sorgen skal bli vendt til glede”.

Der er mye mer som kan og bør sies om avskjedstalen – og mye av det gleder vi oss til å høre fra prekestolen på gudstjenestene fremover. Bare ett poeng til: ”Jeg går bort”-ordene minner oss sterkt om at ingen mennesker eller makter kunne drive Jesus til korset – han valgte det bevisst! Frukten av korset er dyrt kjøpt.

Tags: ,

This entry was posted on torsdag, januar 5th, 2012 at 11:44 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment