24
nov

I mitt navn skal de drive ut onde ånder

   Posted by: reidar   in Anmeldelser

Matt Baglio:
En eksorsist blir til
St. Olav forlag 2011
Innb. 316 sider

Høsten 2004 sendte Troskongregasjonen i Vatikanet brev til alle verdens katolske bispedømmer med beskjed om at hvert av dem skulle utnevne en offisiell eksorsist. Samtidig utarbeidet et kirkelig tilknyttet universitet i Roma et kurs med tittelen ”Eksorsisme og bønn om befrielse”. Eksorsisme, demonutdrivelse, er ikke noe nytt for den katolske kirke, men de nye tiltakene var svar på et sterkt økende behov blant folk og for opplæring av prester som kunne møte det på en ansvarlig måte.

En av dem som fikk utfordringen til å bli eksorsist, var pater Gary Thomas fra California. I 2005 reiste han til Roma for å bli der i ni måneder og bli opplært til den nye tjenesten. Den italiensk-amerikanske journalisten Matt Baglio har fulgt ham gjennom denne perioden. Han tegner et sympatisk bilde av Thomas, hans bakgrunn og ikke minst den til tider høyst dramatiske læretiden. Det har blitt til en omfattende bok. For sammen med tildels detaljerte skildringene av befrielses- eller utdrivelsessesjoner ledet av erfarne italienske eksorsister tar boken for seg en rekke påtrengende teologiske problemstillinger i forbindelse med denne tjenesten.

Det er fortjenstfullt at den romersk-katolske kirke erkjenner at djevelen og onde åndsmakter er en realitet, og at slike makter kan plage mennesker også i den vestlige verden. Det er selvsagt positivt at kirken er rede til å hjelpe mennesker som angripes av demoniske krefter. Boken bruker ordet ”besettelse” slik det har vært vanlig i mange bibler, om en tilstand der en ond ånd har funnet rom i et menneske. (Jeg har polemisert mot denne betegnelsen og merker meg at Bibel 2011 har kvittet seg med alle ”besatte”). Det er interessant at de katolske eksorsistene i likhet med flertallet av protestantiske befriere regner med at dette er noe som også kan ramme kristne mennesker.

Jeg merker meg at forfatteren flere ganger nevner at fra begynnelsen av kirkens historie fantes det ikke ”offisielt utnevnte eksorsister. Tanken var da at enhver kristen kunne utføre eksorsisme, for Kristus hadde skjenket dem denne makt.” Begrunnelsen som gis, er først og fremst Markus 16,17. Men siden begrenses det mer og mer: ”Mens det teknisk sett er sant at en hvilken som helst prest kan utføre en eksorsisme, er det ikke noe alle prester bør gjøre.” De skal både være fromme nok og utnevnes av biskopen og bare utføre eksorsisme i de tilfeller han har godkjent det og en psykiater har gått med på at det er en besettelse (bare psykiatere som tror på demonene som en realitet kan brukes). Men vi kan ikke la være å spørre hvem som har hatt fullmakt til å innføre slike begrensninger på gyldigheten av løftet i Markus 16.

For en protestant er det også påfallende å se hvilken rolle helgenene spiller i proklamasjoner og bønner under eksorsismene. Allerede i den første beskrivelsen i boken møter vi Den hellige Gemma Galgani, Mor Teresa, pave Johannes Paul II og Den uplettede Jomfru Maria. Og Jesus. Men er der noen annen enn Jesus som har seiret over Satan og hele hans hær? Er der noe annet navn eller noen annen seier vi kan påberope oss? ”I mitt navn skal de drive ut onde ånder,” sa Jesus. Er det ikke i ly av hans autoritet vi kan byde demonene vike, slik han selv gjorde det?

Det største tankekorset når en leser denne omfattende boken, er imidlertid at selv den erfarne eksorsisten så sjelden makter å sette plagede mennesker varig fri. En av de ”besatte” er en kvinne, en nonne, som gang på gang på gang må gjennom de forferdeligste opplevelser i eksorsismer som sliter ut først henne selv, dernest hennes omgivelser og ikke minst den stakkars eksorsisten. Han har åpenbart ikke åndelig autoritet til å forby demonene å plage kvinnen eller lage bråk under seansen, han ser ikke ut til å gå etter de tingene som gir demonene et grep på henne, han kan bare gi henne en kort tids fred – for så å vente på å oppleve at demonen ikke lyver når han ved seansens slutt spotter presten: ”Du og dine ledsagere, dere kommer til å bli forfulgt for livet!”

Pater Gary Thomas og antageligvis denne boken skal være noe av inspirasjonen til filmen ”The Rite” som har fått 15-årsgrense fordi den er angstskapende. Hvis filmen er tro mot det eksorsismebildet boken har, er det høyst forståelig. Det er en krevende bok fordi den tar opp så mange vanskelige emner. I tillegg kommer en oversettelse som bare kan kalle kunstlet (ett eks.: ”Pater Kevin var personifiseringen av en ettertenksom og fattet prest, med sin høye, slanke og studerende fremtoning.”)

Anbefales til informasjon og ettertanke og kritisk lesning.

 

Trykt i Dagen 24. november 2011

Tags: , , , , ,

This entry was posted on torsdag, november 24th, 2011 at 10:41 and is filed under Anmeldelser. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment