Basileia.no » Blog Archive » «Så Kristi kropp bygges opp» – 2
29
aug

«Så Kristi kropp bygges opp» – 2

   Posted by: reidar   in Prekener/bibeltimer

Hvis dere vil ha et moderne slagord for denne serien med prekener, kan vi med stor rett kalle den «bibelske råd for body building». La oss gjenta noe av den teksten vi brukte forrige søndag og lese Efeserne 4,11-13:

Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.

Og la oss ta med vers 16 også:

Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.

Alle disse versene er opptatt av vekst og/eller oppbyggelse. Det siste ordet er hentet fra bygningsindustrien; det første fra landbruket. Hele vokabularet er fylt av dynamikk. Det handler om prosessen som fører til at «kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet». Kroppen er ikke hvilken som helst kropp. Det gjelder Kristi kropp, menigheten, forsamlingen. Guds ord kaller den til vekst så den «blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde».

«Å utruste de hellige til tjeneste»

Sist søndag sa jeg mye om menighetens fullstendige avhengighet av Kristus i denne prosessen. Men jeg sa også noe om at vi kalles inn den. Vi involveres. Der er tale om mennesker av kjøtt og blod når Paulus sier om Kristus: «Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere.» Det kan vi nok tale lenge om. Men nå er jeg mer opptatt av hensikten med disse fem gavene: Han ga dem «for å utruste de hellige til tjeneste», og det gjorde han «så Kristi kropp bygges opp». Kroppens, menighetens, vekst og modning gjøres direkte avhengig av de helliges tjeneste! Og «hellige» er apostelens yndlingsbetegnelse på alle de troende.

Det er viktig at vi får tak i hva dette dreier seg om. Vi vet hvem de hellige er. Men hva er deres rolle i veksten eller oppbyggelsen? Her er et knippe av oversettelser:

  • Norsk Bibel 88: «for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme»
    Bibelen Guds Ord: «for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi legeme»
    NO 30: «forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse»
    En Levende Bok: «for at Guds folk skal utrustes til å gjøre en bedre gjerning og bygge menigheten, Kristi legeme, så den blir sterk og moden»

Hva er de helliges oppgave? I følge disse tre-fire oversettelsene er det noe som kalles tjeneste, tjenestegjerning, tjenestens arbeid eller gjerning. Det er egentlig to ord; det ene betyr gjerning, og det andre betyr tjeneste. Og satt sammen blir de «tjenestes gjerning». Det må bety at alle de hellige har en tjeneste og at den skal utføres, konkretiseres i praksis, i gjerning.

Det understrekes og utdypes i det siste verset vi leste (4,16) hvor den nyeste oversettelsen taler om «den oppgave hver enkelt har fått tilmålt». I klartekst må det bety at alle har fått en oppgave i oppbyggelsen av Kristi kropp. På samme tid blir det klart at oppgavene er forskjellige for hver enkelt. Norsk Bibel oversetter med «den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del». Det svarer jo helt til tanken om at vi er én kropp med mange lemmer. «Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus» (1 Kor 12,12).

Men nå er det ikke bare oppgavene som blir «tilmålt hver enkelt del». I versene like foran vår tekst står det: «Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt» (4,7). Studiebibelen forklarer dette enkelt og greit: «Nåden er den gaven som Kristus gir for at vi skal være i stand til å gå inn i de forskjellige kall og tjenester i menigheten. Den frelsende nåde gis ikke etter mål, men sammenhengen viser at nåden her» betyr «gaver og utrustning til tjeneste for og i menigheten» (Bind IV, side 105). Altså det som ellers kalles nådegavene. Igjen: de gis til alle, men de er forskjellige.

Skal vi summere så langt, blir det noe slikt som at alle de hellige har en tjeneste, men tjenestene/gjerningene/oppgavene/nådegavene er fordelt på lemmene på Kristi kropp. Og apostelen sier at de helliges tjenester/gjerninger/oppgaver/nådegaver er viktige eller til og med nødvendige for kroppens sanne og sunne vekst.

«Den oppgave hver enkelt har fått tilmålt»

For et halvt århundre siden brøt det frem en fornyelsesbølge som snart skulle merkes mange steder, også i Norge. Den ble kalt den karismatiske bevegelsen. Det greske ordet som ga den navn, er kjarisma som betyr nådegave. Jeg skal ikke gå inn på bevegelsens kjennetegn. Men den reiste for alvor et spørsmål for mange kristne: Hva er min nådegave? Det ble emne for møter og bibeltimer og konferanser og bøker og sofistikerte nådegavetester.

Det er selvsagt både interessant og viktig å spørre om nådegaven. Men kanskje det er viktigere å spørre først om det Det nye testamente har mye mer om: Hva er min tjeneste? Det opptar i dag kristne både i den karismatiske leiren og den evangelikale leiren.

Pastor Rick Warren har skrevet en bestselger mange av dere har lest, Målrettet liv. Den kom på norsk i 2003, og vi brukte den som grunnlag for både prekener og gruppestudium i Kristkirken. Her er noe av det Warren sier om tjeneste:

«Mange misforstår ordet tjeneste og tror det bare gjelder pastorer, prester og profesjonelle forkynnere, men Gud sier at hvert eneste medlem i familien hans er en tjener. Er du kristen, er du en tjener. …»

Du er kalt til å tjene Gud. I oppveksten tenkte du kanskje at det å bli ”kalt” av Gud var noe enkelte mennesker opplevde, misjonærer, pastorer, nonner og andre ”fulltidsarbeidere” i menigheten. Men Bibelen sier at alle kristne er kalt til tjeneste. Kallet til frelse inkluderte kallet til tjeneste. Det er to sider av samme sak. Uansett jobb eller karriere er du kalt til fulltids kristen tjeneste. En ”ikke-tjenende” kristen er en selvmotsigelse. (side 188-189).

Så langt er det lett å følge Warren, selv om han snur opp-ned på en del vanlige forestillinger. Men la oss høre hva det har ført til Warrens menighet– slik var det i alle fall da boken ble skrevet:

Når dette skrives, er det nesten 7000 mennesker i Saddleback Church som bruker evnene sine i menighetens tjeneste. De utfører alle de tjenestene du kan tenke deg: Reparerer biler vi har fått for å gi til de fattige, finner de beste prosjektene når menigheten skal kjøpe noe, lager parkanlegg, gjør kontorarbeid, tegner plakater, programmer og bygninger, sørger for helsetjenester, lager mat, komponerer sanger, underviser i musikk, leder team, gjør bakgrunnsarbeid for prekener eller oversetter slikt stoff og hundrevis av andre, spesialiserte oppgaver. Nye medlemmer får høre: «Vi vil at du skal gjøre det du er god til for menigheten!» (side 201).

Det er bra, er det ikke? «De utfører alle de tjenestene du kan tenke deg,» sier Warren. Men kan det være dette han selv tenkte på da han skrev at om du er kristen, «er du kalt til fulltids kristen tjeneste»? Er poenget at vi skal gjøre det vi «er god til for menigheten»? Jo, alle de tingene som nevnes er gode ting, men er det poenget når det er tale om de helliges tjenester?

Menigheten trenger noen som bruker all sin arbeidstid på dens ve og vel – hvor mange timer i uken er det? Og den trenger mange som ukentlig vil bruke timer av sin fritid på dens ve og vel. Og den gleder seg over noen få som setter av mye av sin tid på menighetens ve og vel. Den fryder seg over dem som en dag i uken evangeliserer på gaten eller besøker fengslet eller Nygårdsparken. Alt dette og mye mer er legitim, rosverdig kristen tjeneste. Men det er vanskelig å få det til å rime med at alle er «kalt til fulltids kristen tjeneste».

«Blir det modne mennesket som er fullvoksent»

Kanskje vi skal nærme oss svarene på spørsmålene fra et par vinklinger. Bibelen taler gjentatte ganger om noe vi er: «Dere er jordens salt! … Dere er verdens lys!» (Matt 5,13-14). «Dere er Kristi brev» (2 Kor 3,3). «Dere er Kristi kropp, og hver enkelt er dere hans lemmer» (1 Kor 12,27).

Hvor mange timer i døgnet er du salt? Hvor mange dager i uken er du lys? Hvor mange timer og dager er du Kristi brev og lem på hans legeme? Hvis svaret er at i følge Guds ord er jeg salt, lys og brev og lem på Kristi kropp 24 timer 7 dager i uken, er det logiske oppfølgnings-spørsmålet: Hvor er du salt og lys, brev og lem? Kan det være at ditt svar på det spørsmålet også er svaret på hva det betyr for deg å være «kalt til fulltids kristen tjeneste»? I alle fall akkurat nå?

Men jeg vil tilbake til det spørsmålet vi startet med forrige søndag: Hvordan ser en moden menighet ut? Vi snakker om at menigheten, Kristi kropp, skal bygges og vokse så den «blir det modne mennesket som er fullvoksent». Og apostelen angir retningen på veksten, vi skal «i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus» (4,15). Det må jo bety at hele legemet, alle lemmene samlet, mer og mer skal preges av det hodet er opptatt av.

Jesus ga sin menighet et oppdrag før han forlot denne verden og inntok sin plass ved sin Fars høyre hånd. Det oppdraget hadde sin rot i det oppdraget Jesus selv hadde fått. Han sa: «Som Far har sendt meg, sender jeg dere» (Joh 20,21). Der er sammenheng mellom de to oppdragene. Et vesentlig poeng ved det oppdraget Jesus hadde fått av sin Far, var at det bare kunne utføres hvis han hadde en kropp. Derfor forkynner Johannes: «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss» (Joh 1,14). Mer rett frem står det at Ordet ble kjøtt. Senere skriver Johannes om «det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på» (1 Joh 1,1). Kristus trengte en kropp; Han måtte være et menneske for å dø for oss mennesker, men også for å utføre det oppdraget som preget de tre årene i Galilea, i Judea og så vidt innom Samaria. Han trengte en tunge for å tale, øyne til å se med, ører til å høre med, hender til å berøre med, bein for å forflytte seg.

«Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Jesus trenger fremdeles en kropp. Nå er menigheten Kristi kropp, hans munn, hans øyne, hans ører, hans hender og føtter. Om Jesus heter det: «Fra da av begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» (Matt 4,17). «Siden dro Jesus omkring i hele Galilea; han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage hos folket» (Matt 4,23). For Kristi kropp etter Jesu død og oppstandelse heter det: «Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» (Matt 24,14).

Der er sammenheng – og en menighet på vei mot modenhet må preges av det dens hode er opptatt av. Jeg hadde tenkt jeg skulle tatt for meg en rekke trekk som er felles for Kristi kropp tre års tid for nesten 2000 år siden og Kristi kropp etter oppstandelse og pinsedagens Åndsutgytelse – og ikke minst, den radikale forskjellen. For der er en radikalt ny situasjon etter påske og pinse. Men det får være til en annen gang. Vi rekker det ikke i dag.

«Så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet»

Bare dette: Oppdraget er det samme. Som Jesus selv var det, så er vi, hans kropp, kalt til å representere og proklamere Guds rike – Guds kongevelde – Messias Jesus som kongenes konge og herrenes Herre. Hvor? Han sier selv etter sin seierrike død og oppstandelse: «Meg er gitt all makt (autoritet) i himmel og på jord!» (Matt 28,18). Vi kan gå ut og vite at alt hører rettmessig ham til. «Alt er skapt ved ham og til ham» (Kol 1,16). Joseph Mattera sier:

Da Jesus ble kronet som Herre over alle ting, var det over hele Guds myndighetsområde – ikke bare menigheten – og dette inkluderer ”alle ting”. Alle ”ting” inkluderer landet, miljøet, politikk, undervisning, vitenskap, medisin, helsestell, kunst, rommet, økonomi, sosial rettferdighet og alle humaniora. (Ruling in the Gates, side 49).

Så hvor er du salt, lys og brev og lem på Kristi kropp 24 timer 7 dager i uken? Din tjeneste er en del av den modningsprosessen Kristus ønsker å se for sin kropp. «Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.»

Kristkirken i Bergen 28. august 2011

Tags: , , ,

This entry was posted on mandag, august 29th, 2011 at 09:59 and is filed under Prekener/bibeltimer. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment