«Ønsket om å presentere kirken for et kall til reformasjon har ligget i min ånd i flere år,» skriver Ché Ahn i en nylig utkommet bok. «Jeg ønsket å utfordre kirken til å forplikte seg på en reformasjon som måtte føre til handling.» For et par år siden hørte han om et dokument som heter «Reformatorens bekjennelse». Det utløste noe: «En bekjennelse er en uttalelse vi forplikter oss til å leve etter. I løpet av de neste få månedene viste Herren meg ti områder som vi må forplikte oss på hvis vi ønsker at sann reformasjon skal gripe oss.» De ti områdene ble til de ti pledgesti høytidelige og forpliktende løfter – som utgjør ryggraden i «Reformatorens løfte» (The Reformer’s Pledge, Destiny Image 2010).

Ché Ahn er ingen hvem som helst. Han er leder for Harvest Rock Church i Pasadena i California og grunnlegger og president for Harvest International Ministry, et apostolisk nettverk med over 5000 menigheter i 34 nasjoner!

Nettverk av ledere

På samme tid er Ahn en del av flere mer eller mindre overlappende og mer eller mindre uformelle nettverk av ledere. Lederne møtes, og de deltar som talere på felles arrangementer og hos hverandre. Et slikt nettverk er f.eks. Revival Alliance med Bill og Beni Johnson i Bethel Church i Redding i California, Randy og DeAnne Clark i Global Awakening, Georgian og Winnie Banov i Global Celebration, Ché og Sue Ahn, Rolland og Heidi Baker i Iris Ministry og John og Carol Arnott i Spread the Fire i Toronto.

Andre navn kunne nevnes i samme åndedrag. Det er ofte ledere for menigheter og apostoliske nettverk. De representerer ikke bredden i amerikansk karismatikk, men utgjør en gruppering som bindes sammen av vennskap og et sett av verdier hvor vekkelse og stadig sterkere de siste årene, samfunnsreformasjon, står høyt på dagsorden. Det er en interessant gruppering å vite mer om, blant annet fordi flere av lederne har Norge på reiserutene sine og nordmenn menighetene, bibelskolene og konferansene deres i sine reiseplaner.

”Reformatorens løfte” er et godt utgangspunkt. ”Dessverre har kristne ledere som prøver å fremme reformasjon av samfunnet, blitt oppfattet som intolerante, høyrevridde konservative uten et gram av barmhjertighet,” skriver Ahn. ”Sannheten er at mange av dem som prøver å fremme en positiv reformasjon av samfunnet, er de barmhjertigste og kjærligste i samfunnet.” Og han har valgt ut ti av dem til å kommentere de ti løftene. Så langt jeg kan forstå, står alle for hele rekken, men skriver om det som ligger hjertet nærmest.

Kjærlighet og hellighet

Løftene taler for seg selv. Artiklene er spennende. I en avisartikkel er det ikke mulig å omtale dem utførlig. Men her kommer en del av notatene underveis. Først ute er John Arnott (løfte 1). Som så ofte er han opptatt av 18 tommers-turen der Guds kjærlighet flytter fra hode til hjerte og griper fatt i menneskets indre og skaper kjærlighetens gjensvar. Den motiverer oss til å bringe Guds rike til en såret og døende generasjon. «Kjærlighet er en mye sterkere motivasjon enn frykt og religiøs plikt.»

«Der kan ikke bli en sann reformasjon uten hellighet som basis enten det gjelder en sjels reformasjon eller reformasjon av en nasjon,» hevder Cindy Jacobs (løfte 2). For noen år siden begynte hun å profetere at en ny hellighets-bevegelse skulle bryte frem og feie over verden. Hun ser at i dagens samfunn er kirken ofte nesten ikke forskjellig fra verden, og hun vil være med å rope den tilbake til «Guds originale standarder». Gud ser etter en generasjon som ikke skammer seg over å være hellig, sier hun.

Forbønn og vekkelse

Der er ikke mange som motiverer sterkere til bønn enn James W. Goll (løfte 3). «Historien tilhører forbederne,» heter kapitlet. Han går ikke med på at en må ha et spesielt kall eller en spesiell nådegave for å bli forbeder. Alle troende er kalt til det. Goll taler også sterkt for bibelen som endelig autoritet koblet med Åndens fylde og inspirasjon.

Goll omtaler en rekke sterke bønneinitiativ verden over. Han gleder seg over mangfoldet. «Der er masse arbeid som må gjøres, og Gud bruker mennesker med forskjellige retninger, byrder og gaver til de mange forskjellige oppgavene. Uansett hva det er, la oss bare arbeide sammen og invadere de sju kulturfjellene for Jesu Kristi sak!» Han argumenterer spesielt for bønn for Israel.

Bill Johnson (løfte 4) er enig om at den kanskje viktigste oppgave vi er kalt til er å be. For ham er det klart at Jesu store tema også bestemmer det vi kan be om med store forventinger: «Som i himmelen, så og på jorden.» Det uttrykket summerer Guds hjerte for enhver situasjon.

Det store tema for Johnson er å gi et rett perspektiv på vekkelse. Vi har altfor lenge latt vår forståelse bestemme av historien i stedet for av Guds natur. Noe av det som må skje, er å komme oss ut i samfunnet. Vekkelse må inkludere at Guds folk går inn i samfunnets systemer og etablerer en sann Gudsrikekultur der. Hele Johnsons drøftelse er en utfordring for all vanetenkning, ikke minst for dem som regner seg som vekkelsesfolk.

Ja til livet og ekteskapet

Kallet som overveldet og preger Lou Engle (løfte 5), er å reise opp en bønnebevegelse for å få slutt på abort. Han ser abort som selve roten til det han kaller en dødskultur. Engle kaster seg inn i et sterkt forsvar for Sola Scriptura og kaller det et absolutt. «Våre private liv og vår offentlige politikk må komme på linje med Guds livskultur rotfestet i Skriften,» hevder han.

Kirken må ikke bare være mot abort. Den må bli «prolife, pro-family, and pro-adoption». «Dette er vår revolusjon.» En annen del er det vi gjør ved stemmeurnene: «I et demokrati kan en livskultur bare opprettholdes hvis de rettferdige samlet stemmer for kandidater som står for livet. Ingen bønn og ingen sosial aksjon kan erstatte det.»

Jim Garlow (løfte 6) følger opp med et brennaktuelt kapitel om ekteskap og familie. Her er både et arsenal for den som vil forsvare ekteskapet mot de redefinisjoner som presses på oss fra mange kanter, og en utførlig beretning om hvordan kampen mot ny lovgivning ble utkjempet i California.

De fattige og kulturen

Heidi Baker (løfte 7) ser vår oppgave i verden som å representere Guds rike. Hun sentrerer sin artikkel rundt Jesu tale om dommen og kallet til å kjenne Jesus igjen i de fattige, de syke, de som lider, og sammen med det bønnen om at Guds vilje må skje og hans rike komme «som i himmelen, så og på jorden». Slik kan hun si det: «Vi vet at i himmelen er der ikke noe barn som dør av sult, ingen enker overlatt til seg selv uten noen til å ha omsorg for dem, ingen gamle damer i bur som sexslaver. I himmelen finnes ikke hungersnød, ingen som er forlatt av alle, ingen sexhandel. Der finnes ikke systemisk fattigdom. Der finnes ikke rasisme. Der finnes ikke sosial urettferdighet. Guds mektige kjærlighet feier alt ut! Dette er den Gudsrikevirkeligheten vi er kalt til å forløse.»

En av de modellene som mer og mer preger mange kristnes strategi for samfunnsforandring, er det såkalte sjufjells-mandatet. Det ble lansert for flere år siden av Loren Cunningham og Bill Bright. Lance Wallnau (løfte 8) er en av dem som har utviklet modellen videre. Nøkkelen til varig forandring er å gjenerobre de samfunnsområdene som preger kultur og liv.

Penger og enhet

Åttiåringen C. Peter Wagner (løfte 9) har vært en inspirator for mange ledere. Ché Ahn kaller ham sin apostel, mentor og åndelige far. I denne boken har Wagner fått ansvar for å skrive om penger og en rett forvaltning av våre midler. En av Wagners nærmeste medarbeidere, Chuck Pierce (løfte 10), er sterkt opptatt av enhet og ikke minst et rett forhold, Guds orden, mellom tjenestegavene: apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere.

«Det er mitt håp at denne boken vil ære Gud ved å tenne en visjon for reformasjon, ikke bare for USA, men for enhver nasjon,» sier Ché Ahn.

Trykt som tro og tanke-artikkel i Dagen 16. august 2011

Tags: , ,

This entry was posted on onsdag, august 17th, 2011 at 16:59 and is filed under Foredrag/artikler. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment