5
aug

Forkynnelse og/eller undervisning

   Posted by: reidar   in Meninger om mangt

I de senere årene har jeg lagt merke til at mange kristne omtaler den verbale delen av gudstjenester og møter som «undervisning». «Hvem skal ha undervisningen?» spørres det, ikke som før om hvem som skal forkynne – eller mer gammeldags: hvem skal preke? Det kan være en helt uskyldig forandring. Men ting tyder på at det kan være noe mer og at vi kan miste noe viktig ved å ordne alt under ett begrep. Visst er undervisning viktig i Bibelen. Men den må kanskje underordnes et annet begrep.

Paulus brukte lang tid i Efesos og så store resultater. Da han så tilbake på virksomheten, sa han blant annet: «Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være til gagn for dere, men forkynte dere det og lærte dere det offentlig og i husene. Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus» (Apg 20,20-21). Han vitnet, sier han, ved (1) å forkynne og (2) å lære. Lære her betyr lære fra seg eller undervise. Det hørte med. Men forkynne har et annet preg. Det handler om å gjøre noe kjent, proklamere det.

I samme tale bruker Paulus enda et uttrykk om sin virksomhet i Efesus – og her står det alene uten undervisning: «Nå vet jeg at dere aldri mer skal se mitt ansikt, alle dere som jeg gikk omkring iblant og forkynte riket» (Apg 20,25). Forkynne kan oversettes med proklamere eller rope ut som en herold, en utroper. En herold er en utsending som skal bære frem et budskap, en proklamasjon fra den som har sendt ham.

Et annet sted har Paulus et annet sammendrag av oppdraget: «Og ham [Kristus Jesus] forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å framstille hvert menneske fullkomment i Kristus» (Kol 1,28). Forkynnelsen er tydelig overordnet. Men undervisningen og formaningen hører med. Ordet for forkynnelse her er et annet enn de to vi alt har sett på, men det betyr som de andre å rope ut, forkynne, preke.

Selvsagt hadde apostlene et forbilde! «Jesus drog omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket» (Matt 4,23). Å rope ut som herold det glade budskap om Guds rike er tydelig primært, men både undervisningen og helbredelsene hørte med. Heroldtjenesten gis menigheten for hele tiden inntil Jesus kommer igjen (Matt 24,14).

Undervisningen er viktig. Men den kan aldri erstatte forkynnelsen, proklamasjonen. Læreren er viktig. Men han kan ikke erstatte forkynneren.

Trykt som «I fokus» i Dagen 5. august 2011

Tags: ,

This entry was posted on fredag, august 5th, 2011 at 08:13 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

One comment

Lars-Toralf Storstrand
 1 

Det fins et gammelt ordtak som sier: Skomaker, bli ved din lest. Det synes passende å si noe tilsvarende om evangelister, lærere, profeter og apostler: La evangelistene evangelisere, forkynnerne forkynne, lærerne undervise, profetene profetere og apostlene proklamere, og skulle noen ha alle gavene (Gud tar som kjent ikke en nådegave fra noen, fordi om Han også gir dem en ny) – så la ham utøve begge/alle.

Men prøv alt, og hold fast på det gode.

august 5th, 2011 at 08:46

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment