4
jul

Utfordrende om himmel og helvete

   Posted by: reidar   in Anmeldelser

Rob Bell:
Love Wins
HarperOne, New York, 2011
Innb. 202 sider

Pastor Rob Bells nye bok skapte debatt alt før den kom ut. Det er ikke underlig, for ”Love Wins” (kjærlighet vinner) presenteres som ”en bok om himmel, helvete og skjebnen til hvert eneste menneske som noen gang har levd”. Hvem er vel ikke interessert i det? Bell er fra før kjent som en glimrende kommunikator og forfatter, og han sørget selv for omfattende forhåndsomtale. De første artiklene med motargumenter mot det man oppfattet som Bells syn, kom før boken. Nå, kort tid etter boken, er de første motbøkene klar. Stridsemnet er ikke nytt i amerikansk debatt. Det dreier seg om universalisme, læren om at alle blir frelst.

Bell gir oss sitt utgangspunkt for boken i forordet. Han tror for det første at fortellingen om Jesus først og fremst handler om Guds kjærlighet til hver eneste en av oss hvor vi enn skulle befinne oss, og for det annet at Jesusfortellingen har blitt kapret av en rekke andre fortellinger, fortellinger Jesus ikke er interessert i å fortelle fordi de ikke har noe å gjøre med grunnen til at han kom. ”Der er millioner av oss” som har hørt på kaprernes budskap: bare noen utvalgte få kristne skal få tilbringe evigheten på et fredelig, gledesfylt sted som kalles himmelen, mens resten av menneskeheten tilbringer evigheten i pine og straff i helvete uten sjanse til noe bedre.

Få som blir frelst, mange som går fortapt – hvis det er budskapet: ”Kan Gud gjøre dette eller tillate det og fremdeles gjøre krav på å være en elskende Gud?” Første kapitel er en serie med spørsmål. Hvorfor får noen få del i evig liv, andre fortapelse? Mange av de gjengse svar torpederes.  Allerede her angriper Bell med rette et budskap der evangeliet bare dreier seg om adgang til himmelen når vi dør: ”Hvis dette er evangeliet, de gode nyheter – hvis det Jesus gjør, er å få mennesker til et annet sted – da har den kristne tros sentrale budskap fint lite å gjøre med dette liv, bortsett fra å skaffe deg det du trenger for det neste.”

Spørsmålene fortsetter. Bibelord siteres og utdypes og bidrar til at flere av de vanligste svarene problematiseres. Kapitlet slutter med at Bell sier at ”vi kunne fortsette, vers etter vers, avsnitt etter avsnitt, spørsmål etter spørsmål, om himmel og helvete og livet etter døden og frelse og tro og dom og om hvem Gud er og hvordan Gud er og hvordan Jesus passer inn i noe av det.” Men boken skal være en bok om responsen på spørsmålene.

Himmelen er naturligvis emne for et hovedkapitel. Store deler av det er et skarpsindig oppgjør med underbibelske himmelforestillinger; de er visst like utbredt i USA som i Norge. Det er fristende å sitere med tilslutning store deler av forkynnelsen om det bibelske håp og hvordan eskatologien vil prege etikken. Det blir vanskeligere å følge forfatteren og forstå hva han legger i det han sier om himmelen som stedet for en ny start.

Kapitlet om helvete begynner også med oppgjør med lettvint bruk av ordet. Bell tar for seg alle stedene i Bibelen hvor ordet helvete brukes. Det samme gjelder andre uttrykk for samme sak. Han konkluderer med at Jesu undervisning om helvete er en blanding av bilder og metaforer ”som beskriver høyst reelle erfaringer og konsekvenser av å avvise vår gudgitte godhet og humanitet. Noe vi alle er frie til å gjøre, når som helst, hvor som helst, med hvem som helst.”

Der er ingen tvil om at forfatteren er opptatt av det helvete vi skaper for hverandre her og nå. Der er heller ikke tvil om at ”evig” i evig fortapelse for ham må dreie seg om en begrenset størrelse. Og det som i høyeste grad opptar ham, er de mange skriftavsnitt som handler om bevegelsen fra dom til gjenopprettelse, fra straff til nytt liv.

I et kapitel er overskriften et utfordrende spørsmål: ”Får Gud det Gud ønsker?” Utgangspunktet er selvsagt ordet fra 1 Tim 2 om Gud som vil at alle mennesker skal bli frelst. Får da Gud det han ønsker hvis en minoritet blir frelst og majoriteten går evig fortapt? Bell gir ikke et konkret svar som sitt endelige. Men han antyder flere muligheter ved å referere til ”noen”. Noen insisterer på at der etter døden må være en eller annen form for en ny sjanse for dem som ikke trodde på Jesus.

Andre tror på uendelige muligheter i en uendelig tidsramme for mennesker til å si ja til Gud, ”gitt nok tid vil enhver vende seg til Gud og finne seg selv i gleden og freden i Guds nærvær. Guds kjærlighet vil smelte hvert eneste harde hjerte, og selv de mest fordervede syndere vil til slutt gi opp sin motstand og vende seg til Gud.” Bell hevder at der i hele kirkens historie har vært mennesker som har tenkt i slike baner. Uten at han sier det direkte, er det vanskelig å se annet enn at hans svar finnes i en eller annen form for universalisme.

Gud på tiltalebenken

”Kjærlighet vinner” heter boken. Innholdet bindes sammen av at Gud er kjærlighet og at evangeliet handler om hans kjærlighet til oss og hele skaperverket. Det driver frem de utfordrende spørsmålene og topper seg for meg når Bell spør om Gud kan gjøre krav på å være en elskende Gud når han tillater at noen, de mange, går fortapt.

Til tross for alt det bibelstoffet Bell trekker frem, til tross for at han med rette hevder at ”der finnes ikke noe spørsmål Jesus ikke kan takle”, er der noen spørsmål som bygger på sviktende grunnlag og derfor har begrenset verdi. Hans gudsbilde gjør ikke rett for Guds hellighet og rettferdighet, hans nidkjærhet. Tvers gjennom hele Skriften møter vi en Gud som gjør oss svarløse og sier og iverksetter ting vi ikke forstår.

Satt på spissen: Bell tar med seg våre moderne tanker om hvordan Gud burde være og hans kjærlighet te seg og setter Gud på tiltalebenken og bruker våre kriterier for hvordan han skal tenke og handle. Kanskje Gud har et motspørsmål eller to til oss? ”Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Har du innsikt, så fortell meg det! Hvem fastsatte dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den? Hvor ble dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnestein, mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?” osv. (Job 38,4ff).

PS

Rob Bell er en glimrende skribent. Både hans stil og layouten på sidene gjør dette til en meget lettlest bok tross emnenes tyngde. Bell behersker til fulle det mange amerikanske predikanter er gode til: en kreativ anvendelse av de bibelske fortellingene for å levendegjøre budskapet (med en innebygd fare for å ikke bare legge ut teksten, men også legge inn det som ikke er der fra før).

Anmeldelse i Dagen 4. juli 2011

Tags: , , , ,

This entry was posted on mandag, juli 4th, 2011 at 09:17 and is filed under Anmeldelser. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

3 comments so far

 1 

Kjekt å lese en nordmann med teologisk og læremessig bakgrunn kommentere boken til Bell 🙂

Jeg vet ikke om det er for mye å be om; men kan du være litt mer tydelig i hvor du mener Bell forlater bibelsk lære og hvor han holder seg innenfor (samtidig som han avslører våre feile oppfatninger)??

juli 5th, 2011 at 20:45
Reidar
 2 

Takk for kommentar – og vanskelig spørsmål. Kanskje har jeg blitt smittet av Bells uklarhet? Problemet er at boken ikke konkluderer i de mest brennende spørsmål (evig fortapelse, begrenset fortapelse, nye sjanser – én eller eventuelt uendelig mange), men gir en serie premisser som legger til rette for en universalistisk konklusjon. Bell forlater oss i tåkeland.

Jeg mener også som du ser, at Bell presenterer et forkortet gudsbilde, og at han ”dømmer” Gud på selvlagede premisser.

Men selvsagt er det mye i boken som er bra. Hadde alt vært åpenbart galt, hadde den neppe skapt særlig mye røre. Som jeg var inne på i anmeldelsen, er hans oppgjør med en del himmelforestillinger langt på vei flott.

Etter at jeg hadde skrevet anmeldelsen min, kom jeg over en artikkel i Christianity Today. Den er kanskje den tøffeste jeg har sett om Bells bok – og den treffer.
http://www.booksandculture.com/articles/2011/julaug/pensiverabbits.html

juli 5th, 2011 at 21:44
Terje Leigre
 3 

Takk for gode kommentarer og bibelske evalueringer. Spørsmålene som taes opp i denne artikkelen angår trolig de fleste som regner seg som kristne. Det er helt klart at vanskelige problemstillinger ikke uten videre forklares i det bibelske tekstmaterialet. Flere ganger bruker Jesus følgende ord: Den som har ører,han høre! Dette kan bety at det er en Åndens veiledning som åpenbarer dybdene i dette vanskelige temaet.

august 16th, 2011 at 18:55

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment