16
jun

Menighet i og for verden

   Posted by: reidar   in Meninger om mangt

To av bildene Jesus bruker om sine disipler, har fasinert meg mer og mer etter som tiden går. Han utnevner sine etterfølgere til jordens salt og verdens lys. Det burde øyeblikkelig rive oss ut av alle forestillinger om at kristentroen og livet bare hører til i kirkehus eller bedehus eller privatlivets sfære. Jesus gjør oss ikke til menighetens salt og kirkens lys. Salt er til for jordens skyld. Lyset er til for å skinne i verden.

Vi forstår det som regel når det gjelder det vi vanligvis mener med evangelisering og misjon. Skal mennesker bli frelst, må de få høre evangeliet. Det må skje ”utenfor” kirkens fire vegger, enten det skal forstås bokstavelig eller i overført betydning ved at vi lokker verden med oss inn på møtene. Samtidig vet vi at flertallet bare nås andre steder enn i kirke og bedehus.

Vitnesbyrdet om Jesus og verbal forkynnelse av evangeliet, gjerne med tegn og under, kommer vi ikke utenom. Men nå er det faktisk ikke det Jesus primært var opptatt av da han snakket om salt og lys. Det blir helt tydelig når han taler om lyset som må i staken så det lyser for hele huset. ”Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen” (Matt 5,16).

Mens jeg holdt på med denne lille betraktningen, falt øynene på en artikkel i svenske Dagen: ”Livsstilen locker kineser bli kristna.” Gao Shining har gjort undersøkelser i Beijing og i Guijang om hvordan kristne hadde kommet til tro. Drøyt 56 prosent i første undersøkelse og 76% i den andre kom fordi de ble tiltrukket av de kristnes måte å leve på. Når det skal konkretiseres, kan det samles under overskriften gode gjerninger. Ett eksempel er situasjonen under jordskjelvet i Sichuan-provinsen: De kristne var raske med å hjelpe; halvparten de frivillige var kristne. Åtti prosent av dem kom fra husmenighetene.

Kristne er jordens salt og verdens lys. Jorden og verden er store størrelser. Den enkelte troende og lokalmenigheten finner ofte sin del i lokalsamfunnet. Det er nærområdet for gode gjerninger. Skriften sier vi skal oppmuntre hverandre til det. Hva kan vi best gjøre for vårt nærområde som menighet eller i samarbeid med andre? Vi gjør det bedre sammen hvis den enkelte allerede har gjort gode gjerninger til en livsstil.

Ed Delph spør: På hvilken måte er lokalsamfunnet blitt annerledes eller bedre på grunn av din menighet? Hvis menigheten skulle dø, ville lokalsamfunnet savne dere?

Trykt som “I fokus” i Dagen 16. juni 2011

Tags: , , ,

This entry was posted on torsdag, juni 16th, 2011 at 10:27 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment