13
jun

Skapt i Guds bilde – til mann og kvinne

   Posted by: reidar   in Prekener/bibeltimer

En vielsestale med tekst fra Matteus 19,4-6

Kjære brudepar! Kjære Kari og Ola

To ganger i denne seremonien har jeg tiltalt dere som “kjære brudepar”. Men om noen minutter skifter jeg til “kjære ektepar”. Da kan jeg kalle Ola for ektemann, og deg, Kari, for hustru, eller enda finere: ektehustru. For i dag skal dere bevege dere fra enslig stand til ekteskap eller med et annet ord: ektestand. Dere skal ektevies!

“Ekte” er et positivt ord! I følge en ordbok betyr det “uforfalsket, ublandet, ren”. Dere skal bo sammen, men ikke som samboere – dere har valgt det som er uforfalsket og rent. I følge et leksikon som ikke er helt ajour med det politisk korrekte, er ekteskap en “samfunnsordning som legaliserer samlivet mellom mann og kvinne, gir legitime rettigheter til barna og danner en regulerende ramme om familielivet”. Ja, det er riktig så langt det strekker. Mann, kvinne, barn. Uansett hva lobbyister måtte hevde og politikere vedta. Men ekteskap er mer enn en samfunnsordning; det er det vi gjerne har kalt en skaperordning. Og mer enn det også!

Har dere noen gang tenkt på at Bibelen begynner med et ekteskap og ender med et bryllup? Og at der er en dyp sammenheng mellom 1. Mosebok og Johannes åpenbaring? Men la oss begynne med begynnelsen slik Jesus gjorde da han talte om ekteskapet. “Men fra skapningens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.” Før syndefallet. Som klimaks på skaperverket. Skapt i Guds bilde. Mann og kvinne. Mannlig og kvinnelig. To kjønn – ikke ett og slett ikke flere. “Derfor,” sa Jesus – nettopp fordi Gud gjorde dem til mann og kvinne, “skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.”

Visst er hver enkelt av oss, kvinne eller mann, bærere av Guds bilde. Men det er som om Jesus med sitt “derfor” sier at det sanne, hele bildet uttrykkes der de to halvdelene av menneskeheten får utfylle hverandre, fysisk, åndelig, mentalt, emosjonelt. Og aldri blir dette dypere demonstrert enn i ekteskapet. Ja, noe av dette griper så dypt at Gud har reservert det for ekteskapet. “Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.”

Denne foreningen gjør mennesker til medskapere av nytt liv. Den er med i svaret på skaperoppdraget: “Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden.” Mann – kvinne – barn – slik føres menneskeslekten videre. Ekteskap – familie.

Legg for resten merke til at Jesus gjør Gud selv til den egentlige vigselsmann: “Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke et menneske skille.” Gud har skapt dere til mann og kvinne. Gud er den som føyer dere sammen som ektefolk.

Men der er noe enda mer forunderlig knyttet til den stand dere går inn i i dag. For en stund siden lærte jeg av en venn å se at når Bibelen fra første kapitel av forteller at Gud skapte oss til mann og kvinne og ekteskap og familie, så er det en profeti. Der er en linje gjennom hele Skriften, men ikke minst tas den opp av apostelen Paulus i et glitrende vakkert avsnitt av Efeserbrevet. Han skriver om ekteskapet – vi hørt en del av det i dag – og topper det hele med å si: “Denne hemmeligheten er stor – jeg taler her om Kristus og menigheten.” I en annen oversettelse: “Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken.”

Dere skal få lov til å avspeile noe av mysteriet. Ufullkomment? Ja. Men likevel. Kristi selvhengivende kjærlighet, Ola. Menighetens glade underordning under en elskende Herre, Kari.

Det fullkomne får vi se den dagen en røst lyder fra troen: “La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede.”

Kjære brudepar, kjære Kari og Ola. Jeg kunne ha brukt denne talen til en serie vakre og nyttige råd om hvordan dere skal leve sammen. Men jeg har følt et sterkt driv til å gjøre noe annet fordi ekteskap og barn og familie er under et veldig press, eller kall det angrep. Derfor ville jeg løfte det frem. Vi kan protestere mot utviklingen med ord og erklæringer. Men det som kan demme opp og snu utviklingen, er ikke minst bevisste kristne ekteskap og familier som vil danne en motkultur. Dere to er, enten dere tenker slik eller ikke, kalt til å være forbilder – ikke bare som enkeltmennesker – men som ektepar.

En slik motkultur vil bli et vern mot skilsmisse og splittelse, et vern mot abort, et vern omkring barna. En brennende talsmann for det ufødte liv, Lou Engle, har en setning som tåler gjentakelse og utvidelse: “The Church must not be just against abortion; it must become pro-life, pro-family, and pro-adoption.” (“Menigheten må ikke bare være mot abort; den må bli for livet, for familien, for adopsjon.”)

Enda en gang: Kjære brudepar. Gud gi dere nåde til å leve ut alt det Gud har skapt dere til, og alt det Herren har gjenløst dere til – sammen!

Tags: , ,

This entry was posted on mandag, juni 13th, 2011 at 18:30 and is filed under Prekener/bibeltimer. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment