Basileia.no » Blog Archive » Guds rike er kommet nær
7
jan

Guds rike er kommet nær

   Posted by: reidar   in Foredrag/artikler

”Fra da av begynte Jesus å forkynne: ”Vend om, for himmelriket er kommet nær!” (Matt 4,17). Slik summerer evangelisten Matteus Jesu budskap. Himmelriket eller Guds rike var det sentrale begrep i Jesu forkynnelse. ”Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage” (Matt 9,35).

Det stoppet ikke med det. I følge Jesus selv var det det samme riket som skulle forkynnes også etter hans død og oppstandelse og himmelfart, ja, like til han kommer igjen. ”Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme” (Matt 24,14).

Jesus selv fortsatte å undervise om Guds rike etter sin oppstandelse: ”I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til” (Apg 1,3). Evangelistene forkynte det: ”Men da de fikk tiltro til Filip, som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, lot de seg døpe, både menn og kvinner” (Apg 8,12). Det samme gjorde apostlene: ”Uhindret og med stor frimodighet forkynte han (Paulus) Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus” (Apg 28,31).

Det som i våre oversettelser heter ”rike”, er altså et hovedbegrep i Bibelen. Det greske ordet er basileía som betyr kongedømme, kongerike, herrevelde, suverenitet. Et slikt rike forutsetter en konge! Konge heter på gresk basilevs, og det er enkelt å se av selve ordene at riket Jesus forkynner ikke kan tenkes uten en konge. På engelsk har vi noe av samme ordmessige sammenheng: kingdom og king hører sammen.

“Du sier det, jeg er konge”

Når evangelisten Johannes skildrer samtalen mellom Jesus og Pilatus, knyttes riket og kongen direkte sammen.Jesus svarte: Mitt rike (basileía) er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke av denne verden. Pilatus sa da til ham: Men konge (basilevs) er du altså? Jesus svarte: Du sier det, jeg er konge” (Joh 18,36-37).

Det riket Jesus forkynte, er et kongedømme som skal fullendes med en ny himmel og en ny jord der Gud skal herske uten begrensninger. Det skal vi selvsagt forkynne! ”Etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor” (2 Pet 3,13).

“Guds rike er kommet nær”

Men det radikalt nye er at dette Gudsriket, dette himmelske rike, er kommet nær. Det er virksomt her og nå – i evangeliene der hvor kongen, Jesus, var – og der de han ga myndighet, var og virket. De fikk oppdraget. ”Han kalte sammen de tolv og ga dem myndighet over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer. Så sendte han dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke” (Luk 9,1-2). ”Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke. … Helbred de syke der og si: ‘Guds rike er kommet nær til dere!’” (Luk 10,1-9).

Det er som om Jesus som den salvede frelseskongen og de han utpeker, alt før hans død og oppstandelse og himmelfart, trekker på den autoritetskontoen som Gud Fader vet skal fullt ut innbetales når Jesus nagles til korset.

”Men dere, hvem sier dere at jeg er?”

”Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han sine disipler: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremia eller en av profetene” (Matt 16,13-14).

Men han er så mye mer! ”Han (Jesus) sier til dem (apostlene): Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds sønn” (Matt 16,15-16).

Han er hammasiah = den salvede. Han er mesiah Yaweæh = Herrens/Jahves salvede. Han frelses- og befrielseskongen som profetene hadde forkynt, han som Gud skulle sende dem. Den grunnleggende bekjennelsen på jødisk mark er en bekjennelse av kongen: ”Jesus er Messias.”

På gresk heter den salvede ho christos. Kristus sier vi. Apostlene som virket utenfor jødisk sammenheng, måtte oversette ordet fordi der hadde en ikke hadde med seg arven fra GT om hva “den salvede” betydde. Det var andre som ble salvet på gresk mark. Men for oss, som ikke er verken jøder eller grekere, kunne det vært en fordel om vi i våre oversettelser hadde hatt den norske formen av Messias fremfor den greske formen Kristus.

Men ordet er med oss i rikelig mål. 304 vers i NT har det med. 72 ganger står det ”Kristus Jesus”, da er Kristus å regne som tittel, og 72 ganger står det ”Jesus Kristus”, og mange mener at da er nesten Kristus blitt mer en del av navnet enn en tittel (er det ikke slik vi ofte bruker det?).

“Jesus er Herre”

”Hvem sier dere at jeg er?” På jødisk mark var den grunnleggende bekjennelsen: ”Jesus er Messias.” På hedensk mark er ikke bekjennelsen en direkte oversettelse: ”Jesus er Kristus.” Hva er det erstattet med? ”For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst” (Rom 10,9). ”Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! – Og ingen kan si: Jesus er Herre! – uten i Den Hellige Ånd” (1 Kor 12,3).

Eller vi kan finne en kombinasjon som skal brukes på den dag hver skapning skal bøye kne og ”og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære” (Fil 2,11).

Kyrios er det greske ordet, og det betyr herre, hersker, konge. I Septuaginta, den greske oversettelsen av GT, brukes ordet 9000 ganger, først og fremst for det høyhellige gudsnavnet JHWH, Jahve. Det brukes 700 ganger i NT. Og jeg siterer fra Studiebibelen: ”Kyrios er det hyppigst forekommende navn på Jesus Kristus. … Tittelen brukes i absolutt og guddommelig mening om Jesus. Jesu tittel som Herre, respektive Herren, er i NT en tittel som vesentlig refererer seg til den opphøyde og herliggjorte Kristus. Det er en tittel som Gud har skjenket ham som lønn for hans frelsesverk.”

Apostelen Paulus bruker sjeldent ordet basileia (rike. Men saken er til overmål klar. For han har mer å si om kongen enn nesten noen andre, men han kaller ham helst for Herren (275 ganger bruker han ordet kyrios).

Ser dere at denne kongen, messiasen, Herren – er den vi skimter gang på gang i misjonsbefalingene? I Lukasevangeliet omtales han som Messias og at det er i hans navn (Messias-navnet) det skal forkynnes? Men ikke minst i Matteus-versjonen er alt rammet inn av majesteten, han som trådte frem og sa: ”Meg er gitt all makt i himmel og på jord”, og som kunne love at han skulle være alle dager inntil verdens ende. Og ikke bare det: Han skal presenteres som suveren Herre for alle som skal disippelgjøres: ”Lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.” Hvis bekjennelsen er at Jesus er Messias eller av Jesus er Herre, er dette den logiske følgen av det. Er han Herre, skal han vel lydes?

Trykt i FOLK – tidsskrift for hverdagsteologi nr. 4 – 2010

Tags: , , , ,

This entry was posted on fredag, januar 7th, 2011 at 11:45 and is filed under Foredrag/artikler. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment