5
des

Lev som lysets barn!

   Posted by: reidar   in Prekener/bibeltimer

En preken over Efeserbrevet 5,8-21

Nå – i Herren – er dere lys

Vi skal tale sammen om lys i dag. I skriftlesningen fra Matteusevangeliet hørte vi Jesu ord til disiplene: “Dere er verdens lys!” (5,14). Men er det ikke Jesus som er verdens lys? Et sted står det: “Igjen talte Jesus til folket og sa: Jeg er verdens lys.” (Joh 8,12). Men litt senere sa han noe gåtefullt: “Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys” (Joh 9,5).

Hva er det? Er det en henvisning til at etter himmelfarten har Jesus valgt å la seg representere i verden av disiplene og i forlengelsen av det, av menigheten, av det som ellers kan kalles Kristi kropp?

Apostelen Paulus bruker uttrykk som ligner sterkt på Jesu uttrykk. Vi husker at Efeserbrevet er skrevet til “de hellige i Efesos, de troende i Kristus Jesus” (1,1). De har ikke alltid vært hellige og troende. Der har skjedd en radikal forandring. “En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys.” Det står ikke at de en gang vandret i mørke, nei, de var selv mørke. Det står ikke at nå har de fått lys, men at de nå i Herren Jesus er lys. I neste setning kalles de “lysets barn”.

Dette er deres identitet. Jesus sa: “Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules” (Matt 5,14). Paulus skrev: “Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.” Det er nesten som at både Herren og hans tjener regner med at disiplenes identitet ikke kan skjules; lyset kan og må skinne. Det er lysets natur.

Men slik fungerer det ikke alltid. Derfor advarer Jesus: “Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset” (Matt 5,15). Og apostelen formaner: “Nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! (…) Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller.” Dette kan bare bety at der ikke er en slags automatikk, men at vi involveres. Gjør det ikke det?

Lev da som lysets barn!  (vers 5,8)

“Det åpner for et spennende terreng,” var neste setning jeg nesten spontant skrev i mitt manuskript. For en hovedformaning lyder altså: “Nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!” Noen av dere har andre oversettelser. I NB88 og flere andre står det: “Vandre som lysets barn!” eller “Ferdast som born av ljoset!” Det er en mer direkte oversettelse. Det henger seg på en tanketråd som er sterk i Bibelen: kristenlivet som en vandring, og den går i et spennende terreng.

For en tid siden talte jeg fra denne prekestolen om at de fleste mennesker som blir kristne, blir det gjennom en prosess frem mot omvendelsen og nytt liv. Og jeg skrev en nylig artikkel om det. Men her handler det om en prosess etter omvendelsen. Det kalles en vandring. Det kalles andre ganger vekst – fra babystadiet til det modne kristenmenneske. Bibelen er mer opptatt av denne prosessen enn den som går forut for omvendelsen.

En vandring – det er en prosess der det ene beinet settes foran det andre og deretter den andre foran det som nå er blitt det siste. Alle i Bergen kjenner ordene om å bygge stein på stein. (Prøv å google uttrykket og det er ikke lenge før du havner på Brann stadion). Men her er det mer tale om å gå skritt for skritt. Hvor skal vi hen? Vi skal bli mer og mer det vi er. Vi er lysets barn. Nå skal vi strekke oss etter å leve som lysets barn, vandre gjennom verden og tiden som lysets barn. Helliggjørelse kalles det også. Eller med moderne ord: Bygge kristen karakter.

Hvordan skjer det? I våre mer eller mindre karismatiske eller pentekostale sammenhenger elsker vi å snakke om meddelelse (impartation) av gaver ved håndspåleggelse. Det har noe for seg når det gjelder nådegaver. Men du kan ikke bli et modent kristenmenneske ved håndspåleggelse. Forleden hørte jeg Bill Johnson si: “Gaver er gratis. Karakter er kostbart.”

Prøv hva som er til glede for Herren!  (vers 5,10)

Men teksten vår gir oss retning for vandringen. Vi kan ikke få med oss alt i en preken. Jeg tar med tre direkte retningsgivende formaninger. Her er den første: “Prøv hva som er til glede for Herren!” eller “Prøv da hva som er til behag for Herren!”

Er det ikke fascinerende å vite at vi kan gjøre noe som Gud gleder seg over, noe som er “velbehagelig for Herren”? Der står mye om det i Bibelen. “Prøv”, finn ut, streb etter å gjøre det som er godt og gledende for Herren. Det er mulig!

Forstå hva som er Herrens vilje.  (vers 5,17)

Der er en formaning til som er en utdyping av den forrige. “Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.”

Igjen er det oppmuntrende at Skriften regner med at lysets barn kan være kloke, selv om der er gode muligheter for det motsatte. Ikke bare det: Apostelen oppmuntrer oss til å bruke forstanden. “Forstå hva som er Herrens vilje.” Og her er vi midt i et forsømt tema for mange mennesker. De tror eller ser ut til å regne med at forstanden skal legges på hyllen, i alle fall når det gjelder det som har med Guds rike å gjøre.

Ikke slik i Bibelen! “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand” (Matt 22,37). Visst skal vi ikke stole på vår forstand som det står i Ordspråkene (3,5). Men der står ikke at vi ikke skal bruke den. Apostelen har lært oss at vi skal ta “hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus” (2 Kor 10,5).

Hvordan skal vi bruke forstanden? Til å vokse i kunnskap, ja, men kunnskap transformert til praksis, til vandring til glede for Herren. Og ingen som vil “forstå hva som er Herrens vilje”, kan hoppe bukk over det fantastiske (jeg liker ikke dette overforbrukte ordet, men finner ikke noe bedre) redskap Gud har gitt oss, Bibelen: “Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning” (2 Tim 3,16-17).

Bli fylt av Ånden.  (vers 5,18)

Den siste formaningen i dette avsnittet av Efeserbrevet handler om noe som sitrer og bever under alt vi har sett til nå. Alle har vært utfordringer til noe som vi skal gjøre: Lev som lysets barn! Prøv hva som er til glede for Herren! Forstå hva som er Herrens vilje!

Men når vi kan gjøre det – for det kan vi! – så beror det på en hemmelighet. Vi kan spore den tvers gjennom brevet. I det første kapitlet står det om leserne at de kom til tro på Kristus, og at “i ham ble dere merket med seglet: Den hellige ånd som var lovet oss” (1,13). Den hellige ånd er hemmeligheten. Det er fordi han bor i lysets barn, de kan leve som lysets barn. Han er der ikke minst for å drive frem det nye livet. Men Paulus minner oss også om at Den hellige ånd ikke alltid får det som han vil – for han vil hellighet, praktisk, ekte, sann hellighet. Derfor formaner apostelen oss og sier: “Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag” (4,30).

Så her kommer dagens siste formaning: “Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden.” “Bli fylt av Ånden!” Bibeloversetterne forteller oss at “bli fylt” står i presens imperativ passiv. La oss ta det i omvendt rekkefølge. Passiv – det betyr at det er noe som skal skje med meg, det er ikke jeg som skal eller kan fylle med Ånden. Jeg er i mottakerposisjon. Imperativ – det er bydeform, en befaling – så trenger jeg ikke streve med å bli sikker på om det er Guds vilje eller ikke. Presens – “uttrykker et durativt og iterativt aspekt”. Jo, de forklarer det: “Å bli fylt av Ånden er en vedvarende og stadig gjentatt handling.” (Kom ikke og si at grammatikk er kjedelig!)

Bildet er en stor krukke som står under en åpen kilde. Så lenge den står under vannstrålen, er den fylt og fylles så det renner over. Tas den bort fra kilden slutter overfloden straks og siden tørker innholdet bort.

For mange år siden lærte jeg av Bill Brights undervisning noe om hvordan han og mange begynte sin dag med en liten serie av skriftord: For å sørge for at alle kanaler var renset: 1 Joh 1,9 – “Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.” Deretter befalingen: Ef 5,19: “Bli fylt av Ånden!” Og når vi så sikkert vet at dette er Guds vilje, fortsetter vi frimodig med 1 Joh 5,14-15: “Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.” Og takk for det!

Så dere …….  (versene 19-21)

Når menigheten blir fylt av Ånden og fører det, forteller Paulus her, til fire ting. Det er ikke så tydelig i mange av oversettelsene. Så la meg sitere med noen små tydeliggjøringer:

“Bli heller fylt av Ånden og
1. syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde!
2. Syng og spill av hjertet for Herren.
3. Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.
4. Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!”

Det er resultatet av Åndsfylden i følge apostelen Paulus:
1. Noe som skjer mellom oss så vi taler eller synger salmer, lovsanger og åndelig viser for hverandre.
2. Noe skjer i hjertene, en indre sang og musikk til Herrens ære.
3. Vi fylles av takknemlighet.
4. Vi underordner oss hverandre i Guds gode ordninger for menneskelivet (men det er emne neste søndag).

Dette er resultatet. Biskop Arne Rudvin føyde til at å leve i disse fire sporene er hemmeligheten med å leve i Åndens fylde.

Lysets barn

Hvilket budskap tar vi med oss fra gudstjenesten i dag?

“En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! (…) Prøv hva som er til glede for Herren!” Jeg tror Herren lengter etter mennesker og menigheter som jager etter helliggjørelse.

Preken i Kristkirken i Bergen 5. desember 2010 som en del av en serie med tekster fra Efeserbrevet fordelt på en rekke forkynnere.

Bibelsitatene er hentet fra Bibelselskapets nyeste oversettelse av Det nye testamente.

Tags: , , ,

This entry was posted on søndag, desember 5th, 2010 at 20:18 and is filed under Prekener/bibeltimer. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment