16
nov

Hele Skriften

   Posted by: reidar   in Meninger om mangt

I min ungdom var det vanlig at kristne skaffet seg en lommeutgave av Det nye testamente. I dag har jeg inntrykk av at de fleste unge som overhode bryr seg om å ha en utgave av det vi ofte kaller og tror er Guds ord, skaffer seg en hel Bibel. Det er en positiv utvikling.

Men jeg undres på om den ytre forandringen har ført til utvidet bruk og studium av Det gamle testamente. Ingen har vel oversikt over det. Men for meg høres det ikke ut som GT har fått større posisjon. En ting er at det forkynnes mest fra NT-tekster, ofte uten hørbare linjer til GT. Det er antakeligvis rett å si at NT-vers pluss ”snopet” (som en yngre venn kalte det) fra GT, løsrevne godord og løfter, dominerer vitnesbyrdet.

En møter også noen som i yr glede over det Hebreerbrevet forkynner om ”en bedre pakt”, finner grunn til å avskrive GT som Guds tiltale til oss; det er NT som er vår bok.

Enten grunnen til at GT ikke blir lest og forkynt, er den ene eller den andre, fører det til konflikt med det alle mener er viktig, med NT! NT selv gir nemlig en serie sterke utsagn som burde sende NT-troende rake veien til GT. Jeg har bare plass til å ta frem to slike:

De sterkeste NT-vitnesbyrdene om Bibelens inspirasjon handler først om GT. ”Hele Skriften er innåndet av Gud,” skriver Paulus (se 2. Tim 3,15-17). Den ”kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Jesus Kristus”.  Men ikke bare det! Den er ”nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning”. Hvis det er sant – hvem har da råd til å gå glipp av ”De hellige skrifter” i GT?

Jesus selv autoriserte GT på avgjørende måte: ”Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.” Loven består: ”For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.” Så kommer ord om vår omgang og bruk av den: ”Den som da bryter et eneste av disse minste bud, og lærer menneskene dette, han skal kalles den minste i himlenes rike. Men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.” (Matt 5,17-19).

Siste vers er en oppskrift på hvordan en skal sørge for at en selv og dem man veileder, skal bli de minste i himlenes rike – eller store i himlenes rike. Og det har å gjøre med Det gamle testamente!

Trykt som «I fokus» i DagenMagazinet 16. november 2010

Tags: , , , , ,

This entry was posted on tirsdag, november 16th, 2010 at 10:51 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment