En preken over Lukas 15,1-10

«Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er,» er et eldgammelt ord­språk. Det skal stamme fra en gresk vismann som levde mer enn 400 år før Kristus. Det finnes i forskjellige varianter. Men stort sett betyr det vel det samme hele tiden. Jeg vil prøve å vri litt på det i dag, og i tillegg vil jeg lansere et annet ”ordspråk” som jeg ikke kan finne i den store boken jeg har med ordspråk og gyldne sitater.

Jeg kjenner ikke fariseernes og de skriftlærdes variant av ordspråket. Kanskje de ikke hadde noen? Men innholdet hadde de inne. «Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: ’Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.’»

Hva betyr det? «Du avslører deg selv, Jesus! Du kan ikke være en riktig gudsmann. Du kan ikke være rettferdig og hellig. Du dyrker dårlig selskap, Jesus. Du tar imot syndere. Vet du ikke hvem de er? Ikke holder de Guds lov, de lever ikke som de skal. Og du lar dem ikke bare komme nær deg. Du tar imot dem. Du spiser med dem. Du har fellesskap med dem. Hadde han ikke rett, vår ærede kollega, som sa med seg selv: ’Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv’ (Luk 7,39)? Du kan ikke være profet. Du kan slett ikke være Messias. Da hadde du visst hva slags ugudelig pakk det er du spiser sammen med, og du hadde holdt deg langt fra dem.»

«Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er.» «Da fortalte han dem denne lignelsen.» Ja, han fortalte tre lignelser til dem. Det er som om Jesus skulle ha sagt til dem: «Se, hvem jeg omgås, så forstår dere hvem Gud er – og så forstår dere virkelig hvem jeg er. Dere har fullstendig misforstått hvem Gud er. Jeg skal lære dere hvem Gud er, og hvordan han er. Hør her, dere fariseere og skriftlærde.»

«Gud er som en hvilken som helst samvittighetsfull saueeier blant dere. ’Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?’ Slik er Gud. Gud er den som leter etter sauen som er kommet bort. Gud er den som leter inntil han finner den tapte sauen. Det er Guds måte å være på.”

«Forstår dere ikke noe som helst, dere som skulle være skriftlærde? Jeg må gjøre min Fars vilje. ’For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem’ (Luk 19,10). ’Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse’ (Luk 5,32). Og da må jeg vandre, og da må jeg være, der de er. Jeg har ikke tid til å sitte timevis med dere, teologer, og drøfte alle deres tolkninger og forklaringer på alle deler av tradisjonen. Jeg må ’ut på byens gater og torg’ for å hente ’inn de fattige og uføre og blinde og lamme’ (Luk 14,21). Jeg må ’ut på veiene og stiene’ for å nøde ’folk til å komme inn, så huset mitt (Guds hus) kan bli fullt’ (Luk 14,23).»

«Forstår dere ikke at de som dere forakter så – tollerne og synderne – er de tapte sauene? Det er de som er den tapte mynten. Det er de som er den fortapte sønnen. Min Far elsker syndere. Og han har sendt meg for å frelse dem. Min tjeneste er en redningsaksjon for mennesker som ikke kan få det til på egen hånd. Mitt liv her er viet til å frelse syndere. Skulle jeg ikke da ta imot dem og spise sammen med dem?»

«Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er.» Si meg hvem Jesus omgås, så skal jeg si deg hva slag Messias han er. Han er slett ikke de prektige og selvhjulpne og selvrettferdiges Messias. Han er synderes venn. Han er Frelseren. Han er den som leter etter sauen som er kommet bort, inntil han finner den.

Omgangskretsen hans avslører ham. Det hadde fariseerne og de skriftlærde rett i. Han avslørte seg selv som den som er kommet for «å forkynne godt budskap for fattige» – var det ikke slik som samlet seg rundt ham? – «for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte fri» – var det ikke slike mennesker som holdt seg nær til Jesus (Luk 4,18)?

«Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.» De hadde neppe interesse av å lage de store teoretiske og teologiske spekulasjoner om hvem Jesus var. De hadde nok et mer nærliggende spørsmål: «Jesus, vil du ha med oss å gjøre? Fariseerne og de skriftlærde skyr oss. De religiøse vil ikke vite av oss. De forakter oss.»

«Men Jesus, du er annerledes. Vi merker ditt sinnelag. Du taler så gode ord til oss. Du sa ’Følg meg!’ til tolleren Levi (Luk 5,27). Du sa ’Dine synder er tilgitt’ til en kvinne som alle visste var en synderinne (Luk 7,48). Du er så god, Jesus. Det er så godt å være der du er. Du er så ren og vakker, Jesus. Du tar imot oss. Du spiser med oss. Du åpner Guds rike for oss.»

«Det er sant, Jesus, vi var som bortkomne sauer. Vi var som tapte sølvmynter. Men takk at du viser oss at Gud leter etter oss til han finner oss. Takk for at du ikke bare sier det, men at du kom og fant oss.»

«Fariseerne sier at din omgang avslører deg, Jesus. Ja, den gjør det. Du har avslørt deg som vår venn. Du er virkelig synderes og tolleres venn.»

*******

Skal vi snu litt på situasjonen? Hittil har vi brukt ordspråket om Jesus. Nå gjelder det deg. «Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er.»

Hører du til dem som klarer deg stort sett selv? Da omgås du sannsynligvis mest av alt deg selv. Jeg mener ikke å si at du er usosial. Jeg mener bare at du kretser omkring deg selv. De venner du har, er sannsynligvis andre som klarer seg bra.

Fariseerne var noen interessante mennesker. De holdt nok sammen. I evangeliene opptrer de nesten alltid som gruppe. De mente om seg selv at de var gudfryktige. De var moralske. Deres pasjon, så langt de kjente seg selv, var Gud og hans lov. De fastet og ba mer enn de fleste. Men den innerste kjerne i deres liv måtte likevel bli dem selv. Ved Guds hjelp skulle de gjøre seg selv rettferdige for Gud ved å holde loven. De kunne ikke unngå å bli opptatt av seg selv. «Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker» (Luk 18,11).

Fariseerne har i en forstand få søsken i dag. For det er sjelden å finne noen som tar sin religion og sitt liv så alvorlig som dem. Men de har mange fettere og kusiner. Familien er ikke blitt mindre. For den består av alle de mennesker som skal bli gode nok i seg selv til å kunne godtas av Gud – hvis de tror på Gud. Men der er også en gruppe av søskenbarn som ikke tror på Gud. Noen av dem tror at de selv er guddommelige. De er intenst opptatt av egenutvikling. De holder seg til gururer og ånder og stjerner. Men kjernen i deres tro er dem selv. Og de ender opp på samme sted som fariseerne.

«Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er.» Tollerne og syndernes familie er heller ikke blitt mindre. Den omfatter folk fra alle samfunnslag og klasser. Den har et karakteristisk trekk: «Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.»

Omgås du Jesus, nært og personlig, spiser du sammen med ham, da vet jeg hvem du er. Du er en av dem som ikke kan klare seg på egen hånd. Du er en av dem som trenger en frelser. Du er en av dem som har bruk for en mann som ”tar imot syndere og spiser sammen med dem». Du trives i selskap med ham og andre som har tatt sin tilflukt til ham. Der er det godt å være. Men din omgang begrenses ikke til det. Der er mer å si om den sak. Men det vil gjøre ved å vri på det gamle ordtaket og lage et nytt:

Si meg hva som gleder deg, og jeg skal si deg hvem du er!

Den som er sammen med Jesus, har mange gleder. Han eller hun forstår det engelen forkynte julenatten på Betlehemsmarken: «Se, jeg forkynner dere en stor glede» (Luk 2,10). For det var Jesus engelen varslet. De har lært av Jesus selv at sammen med ham kan de få glede seg over at ”navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!” (Luk 10,20). Gledens sentrum er Jesus og det han har gjort.

Men der er noe mer som gleder dem. De har lært å glede seg over det Gud gleder seg over. De vet hva som gleder Guds engler, og de tar del i gleden. De kjenner til hva som gleder Jesus, og de deler hans glede.

Hva er det? Saueeieren hadde neppe den store gleden mens han leitet etter sauen som var kommet bort. Men «når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine». Kvinnen som lette etter den bortkomne mynten, hadde sikkert ikke så mye glede av leteaksjonen. Men hun jublet da hun fant mynten.

Saueeieren som hadde funnet sauen, innbød sine venner til å ta del i gleden. «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som var kommet bort.» Kvinnen «kaller sammen venninner og nabokoner og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykke jeg hadde mistet!»

Hva er det som gleder Gud? Jesus sier: «På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse.» Hva er det som skaper glede hos Guds engler? Jesus sier: «På samme måte … blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»

«Si meg hva som gleder deg, og jeg skal si deg hvem du er.» Har du lært å glede deg over det Gud gleder seg over? Det er et kjennetegn på en ekte Jesusvenn. Har du lært å glede deg over det samme som Guds engler gleder seg over?

«Men fariseerne og de skriftlærde mumlet forarget» da de så flokken omkring Jesus. Kanskje det var det mest tragiske av alt med dem. De hadde ikke evne eller vilje til å glede seg sammen med himmelen og Guds engler. Selv om de en gang skulle fått seg en tur til himmelen, ville de ha vantrivdes der. For det må være forferdelig å være der og verken kunne glede seg over Jesus eller frelste syndere. Når Gud Fader smiler og Jesus jubler og englene roper av fryd over skaren av frelste syndere, blir det ikke lett for den som ikke har lært annet enn å murre over det slette selskap Jesus omgir seg med. Det må bli vanskelig nok for den som rynker på nesen og føler det pinlig når en frelst synder i blant glemmer seg og roper halleluja litt for høyt på et møte her på jord.

Kjenner du denne himmelgleden? Da vet du også at det gamle ordtaket får en ny betydning. «Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er.» Da vil du omgås Jesu venner, ja, men du vil søke å utvide kretsen til alle tollere og syndere som ikke har lært Jesus å kjenne enda. Du vil gjerne at den type mennesker som likte seg i Jesu selskap, skal like seg i ditt selskap. Du vil dele Jesus-gleden med dem. Du vil gjerne gi himmelen og Guds engler nye anledninger til juble.

Du vil gå ut i hverdagen sammen med Jesus for å møte syndere der de er. For det gjorde han før, og det ønsker han å gjøre nå. Store deler av Lukas 14 handler om hvordan det først og fremst skjer utenfor kirkens fire vegger. For der tar han også «imot syndere og spiser sammen med dem». Hvis det er sant det Jesus sa om gleden over én synder som vender om, blir hvert eneste menneske viktig for deg. For det er viktig for Jesus. Kan han omgås dem, kan du også – sammen med ham.

*******
Ser dere at fariseerne og de skriftlærde helt ufrivillig kom til å forkynne evangeliet? Det de sa om Jesus, skal vi få si til hverandre og til hver eneste synder som strever og stresser på egen hånd og ikke får det til: «Hør dere som strever og har tungt å bære. Hør dere som ikke kan greie opp med livet og er redd døden. ‘Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem!'»

Tags: , , , , ,

This entry was posted on tirsdag, august 24th, 2010 at 14:50 and is filed under Prekener/bibeltimer. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment