Basileia.no » Blog Archive » Mangel på pastorer?
22
jul

Mangel på pastorer?

   Posted by: reidar   in Meninger om mangt

En gang i blant de siste årene har vi kunnet lese om mangel på pastorer i forskjellige frikirkelige sammenhenger. Nå sist gjelder det pinsebevegelsen i Nord-Norge. Korsets Seier har funnet ut at 7 av 10 pinsemenigheter i de tre nordligste fylkene mangler pastor. Andre kan også melde om underskudd på pastorer, kanskje ikke så drastisk, men likevel slik at det oppleves som kritisk.

Kan det være menighetens herre som gir oss et påskudd til å tenke en gang til om ledelse av menigheten? For store deler av frikirkeligheten, ikke bare i Norge, men internasjonalt, er det blitt en selvfølge at en skikkelig menighet må ha en pastor. I noen kretser er det til og med viktig å ha en som er Pastoren – med stor P og i bestemt form. I alle tilfeller: pastor er den viktigste tittelen i vide kristne kretser.

Det er underlig. For i Det nye testamente er pastor ikke en tittel. Ordet pastor (på norsk: hyrde, gjeter) brukes bare én gang som substantiv om kristenledere. Ellers er det et verb: Det ikke noe en er; det er noe en gjør. Ofte har det vært vanskelig for oversetterne å vise det. De har måttet ty til substantivet og si ”være hyrde” der det direkte skulle hete ”gjete”. Noen ganger har de likevel valgt ”vokte” og tatt vare på at det er et verb de oversetter.

I NT er dette en gjerning som primært gis til dem som både kan kalles eldste og tilsynsmenn. Paulus og teamet satte alt i rette stand i nye menigheter ved at ”de valgte eldste for dem i hver menighet. Og etter bønn og faste overgav de dem til Herren, som de var kommet til tro på” (Apg 14,23). Titus fikk beskjed om at han ble igjen på Kreta for at han ”skulle ordne det som ennå stod igjen, og innsette eldste i hver by” (Tit 1,5).

I begge tilfellene er eldste flertall; det er et råd, et kollegium eller med et moderne ord: et team. Det finnes ikke eksempler i NT på menigheter som ledes av én leder enten vi vil kalle ham pastor eller noe annet. En interessant illustrasjon er det som skjer når Paulus trenger å nå ledelsen i Efesus-menigheten men ikke har tid til å besøke byen. Han kaller ikke til seg en seniorpastor eller hovedpastor eller pastor i det hele tatt. Nei, ”fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte til seg menighetens eldste (flertall!)” Apg 20,17). Og det er de samme menn som i samme sammenheng kalles tilsynsmenn og skal gjete/vokte menigheten (v. 28).

Kanskje pastormangelen er en innbydelse til å trenge dypere inn i NTs stoff om eldstetjenesten? Her har vi bare streifet det.

Trykt som «I fokus» i DagenMagazinet 22. juli 2010

Tags: , , , , ,

This entry was posted on torsdag, juli 22nd, 2010 at 09:36 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

5 comments so far

Jørgen Berentsen-Deem
 1 

Jau det er en interessant tanke. Bare et par spørsmål/kommentarer: Hvordan kommer den Apostoliske og Profetiske ledelsen inn i dette? Vet jo at Paulus var i en slik tjeneste, men er det «begrenset» til besøk, valg av eldste og brevsending av den grad som han gjorde det? Paulus og de andre apostlene valgte jo eldste for de forskjellige menighetene, Timoteus ble jo også «utsendt» til å gjøre det samme andre steder. Vil du kanskje si at de eldste/hyrder til daglig leder menigheten med apostolisk og profetisk «administrasjon» over seg? Hvordan funker det i så fall sammen med Efeserne 4.11 som benevner hyrder som en spesiell tjeneste for de som skal bygge opp menigheten til å Kristi likhet? Er det de eldste som Paulus snakker om der?

juli 28th, 2010 at 04:08
Johannes S. Oustorp
 2 

Et godt innlegg og interessant tanke…!

juli 28th, 2010 at 09:51
Reidar
 3 

Jørgen Berentsen-Deem reiser en serie viktige spørsmål i sin kommentar. I den lille artikkelen min har jeg som det ble sagt der, bare streifet spørsmål om ledelse av menigheten. Å svare på J B-Ds spørsmål vil kreve en stor artikkel. Noen av mine svar har jeg gitt i en dobbelkronikk i Dagen for noen år siden. Foreløpig får jeg henvise til den. Den ligger på http://www.doulos.no/index.php?option=com_content&view=article&id=9:nadegaver-ogeller-demokrati&catid=4:artikler&Itemid=2

juli 28th, 2010 at 17:11
Jørgen Berentsen-Deem
 4 

Veldig spennende kronikk fra Dagen, den lyste opp en del ting fra innlegget. Det eneste som kanskje fortsatt er litt urørt, er hvordan Profetens rolle kommer inn i sammenheng. Det er jo ganske tydelig ut fra 1. Kor 13 og 14 og Efeserne 3 og 4 at den har en sentral lederrolle i menigheten. Skulle tro at Profetens (leder)rolle var på plass etter alle disse år med bøker, opplysning og åpenbaring som har kommet siden det ble satt i søkelyset på 90-tallet. På den andre siden virker det som om det «bare» er det profetiske (oppmuntring, formaning og trøst) som har fått gjennombrudd og at vi fortsatt trenger forståelse på det korporative lederskapet mellom Apostler og Profeter.

juli 29th, 2010 at 07:27
Reidar
 5 

Der er mye som trenger videre studium når det gjelder spørsmålet om profetens rolle i lederskap i menigheten. Det har jeg ikke kapasitet til nå, men ser ikke bort fra at jeg kommer tilbake til det.
En praktisk erfaring: Jeg har venner som avgjort er profeter og som har prøvd seg som «pastorer» og siden konkludert med at det var i alle fall ikke deres plass. Flere som har arbeid med spørsmålet, konkluderer med at profeter har viktige innspill til ledelsen, men at de styrende funksjonen tilligger eldstene og apostelen(e) som igjen må være lydhøre for profetiske innspill. (Interessant at apostelen Peter kaller seg medeldste).
Jeg anbefaler å se nærmere på Mike Bickle: Den profetiske tjeneste (ProklaMedia 1998).

august 3rd, 2010 at 13:40

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment