15
jul

Fri oss fra åndelig fast food

   Posted by: reidar   in Foredrag/artikler, Kronikker i Dagen

”Amerikanisering henspiller på den innflytelse som USA har på andre lands kultur- og samfunnsliv. Innflytelsen er spesielt merkbart innen populærkultur, men eksisterer også på andre områder som livsmønster og vurderinger,” står det i Wikipedia. Ingen kan være i tvil om at dette også gjør seg gjeldende i kirke- og kristenliv. Noen er engstelige for det, men ytterst få, om noen i det hele tatt, er upåvirket. Selv er jeg takknemlig for impulser og inspirasjon, også fra USA, og mener at det ville være merkelig om ikke lille Norge kunne lære noe fra store USA. Kanskje kan vi overføre apostelens råd i møte med profetisk tale til møtet med innflytelsen fra storebror i vest: ”Prøv alt, hold fast på det gode.”

Et av de amerikanske fenomenene som i løpet av noen tiår har bredt seg globalt, kalles fast food, hurtigmat. For fort skal det gå. For å si det med Wikipedia: ”Hurtigmat er termen som brukes om mat som kan beredes og serveres meget raskt.”

Denne artikkelen skal ikke handle om hamburgere og cola. Men selv om det er en smule urettferdig, USA er stort og mangfoldig, illustrerer fast food en del av det typisk amerikanske. Alt skal skje fort og effektivt – var det ikke amerikanerne som fant opp samlebåndet – og presenteres pakket og klart til bruk, standardisert så det kan selges videre som franchise. Raskt utbytte er viktigere enn langsiktige mål.

Evangeliseringsiver

”Hvordan kan det ha seg at mens nasjonens menigheter vokser seg større, blir nasjonens moralske standard samtidig mørkere,” klaget amerikaneren John Paul Jackson for noen uker siden. Hvordan henger det sammen at den amerikanske storbyen med de største menighetene og de fleste kirkegjengerne er så preget av elendige sosiale forhold? Hvordan skal en forstå at nasjoner som har hatt en eventyrlig kirkevekst, på samme tid er preget av korrupsjon og nød? (Se DM-kronikk ”Én mil vid og én tomme dyp” 21.05.10).

Kan det være at iveren etter å vinne mennesker og få raske resultater har ført til evangelisering med fast food-preg? Det kan spores på flere områder. Det enkleste er de mange programmene for opplæring i personlig evangelisering. De skiller seg fra hverandre i illustrasjoner og lengde og utførlighet, men er innholdsmessig forbausende like.

Bill Brights ”4 åndelige lover” er muligens den mest utbredte evangeliseringstraktaten i historien. Den kom på norsk i 70-årene. Men sannsynligvis var det en annen metode som fikk flere etterfølgere i Norge. Opphavsmannen, James Kennedy, kalte den for Evangelism Explosion fordi han mente den førte til så store resultater at det måtte kalles en eksplosjon. I Norge ble EE til EM – Evangelisering og menighetsvekst. Det er et mer omfattende opplegg enn de fleste andre og krever at en pugger både bibelvers – og ikke minst spørsmålene.

Himmelen

For de er nøkkelen til EM. En EM-samtale kommer raskt til dem: ”Er du kommet til det sted i ditt åndelige liv at du er sikker på at du kommer til himmelen hvis du skulle dø i dag?” Og etter et par replikker: ”Tenk deg at du dør i natt og står foran Gud og han spør deg: ’Hvorfor skulle jeg lukke deg inn i min himmel?’ Hva ville du da svare?”

Så følger en utførlig presentasjon av evangeliet om Jesus som kom fra himmel til jord for at vi skal kunne få syndenes forlatelse og evig liv i himmelen. Kjernebudskapet er dette: ”Du har nettopp hørt den største historien som noen gang er fortalt, om det største offer som noen gang er gjort av den største person som noen gang har levd. Nå er spørsmålet: Ønsker du å ta imot denne gaven av evig liv som Kristus forlot himmelen for å dø på et kors for å gi deg?”

For noen dager siden fortalte Norge I DAG om en aksjon nylig i Oslo. ”Etter fem aksjonsdager hadde 235 kristne vært ute og delt evangeliet i sentrale deler av Oslo og 515 var blitt frelst, ifølge evangeliseringsteamet. … Teamene hadde utgangspunkt i evangeliseringsopplegget ’scriptet’, som er en praktisk hjelp til å lede mennesker til Jesus.” Jeg har lest ”scriptet”. Det er en mini-mini-utgave av EM. Her lyder spørsmålet: ”Om du døde akkurat nå, vet du helt sikkert at du ville komme til Himmelen?”

Fast food-karakter

De to metodene er representative for langt flere. De har fast food-karakter i overflod. De kommer ferdigpakket og kan tas i bruk av nye franchisepartnere i alle land. De er laget til rask bruk og raske resultater.

Men hvis vi vil representere Kristi kjærlighet i møte med ikke-troende, er der god grunn til å servere noe annet enn ferdigpakket hurtigmat! De har krav på respekt. Vitner det om respekt når alle skal behandles likt og serveres det samme? Skal vi ikke ta hensyn til den enkeltes behov? Hele opplegget sikter på å nå målet, frelsesbønnen. Vi lærte i EM hvordan vi skulle fortsette løpet vi hadde lært, uansett hvilke svar ”offeret” måtte gi og hvilke spørsmål hun eller han har. Minner ikke det litt for mye på noe som kalles manipulasjon?

Og slik veileder ”scriptet” oss: ”Om du døde akkurat nå, vet du helt sikkert at du ville komme til Himmelen? (Om JA, – ”Fint! Hvorfor svarer du ja?” Om de svarer med noe som helst annet enn ”Jeg har Jesus i mitt hjerte”, ”Jeg er frelst” e.l., FORSETT MED TEKSTEN.) (Om NEI eller ”Vet ikke” e.l., FORTSETT MED TEKSTEN.)”

Målet er selvsagt å frelse så mange som mulig på så kort tid som mulig. Men likevel …

Etterfølgere

Hva er det disse metodene innbyr til? De synes å være intenst opptatt av å sikre adgangen til himmelen og nesten bare det. Hvis det er budskapet mennesker tar imot, kan vi oppnå å få ”kristne” som har adgangstegn til himmelen i orden, men som ikke aner at Jesus ønsker disipler kalt til å holde alt det Jesus har befalt sine etterfølgere. De vet ikke at de er skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger som Gud har lagt ferdig for at de skal vandre i dem, at de er Gudsrikerepresentanter utnevnt til jordens salt og verdens lys. De går glipp av et spennende liv drevet og rustet av Ånden.

Og: De aner ikke at Jesus kaller dem til å ta opp sitt kors og følge ham. Har vi glemt at Jesus formante dem som ville følge ham, om at de måtte beregne omkostningene før de sluttet seg til disippelflokken? Står det ikke noe om en trang port?

En hamburger er godt en gang iblant. Men er det det eneste som serveres, går det fra å være fast food til junk food, søppelmat. Og hvis vi vinner mennesker og leder dem inn i menigheten, fortsetter ulykken dersom den også serverer hamburgere hele tiden. Og vi får en repetisjon av ”én mil vid og én tomme dyp”.

Trykt som kronikk i DagenMagazinet 15. juli 2010

Dette er 4. artikkel i en serie – har du fått med deg de tre første?
1. Én mil vid og én tomme dyp
2. Tallmessig og åndelig vekst
3. Bønn til frelse eller immunitet

Tags: , , , ,

This entry was posted on torsdag, juli 15th, 2010 at 10:09 and is filed under Foredrag/artikler, Kronikker i Dagen. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

5 comments so far

 1 

Hei Reidar!
Eg har med stor intresse lese desse fire artiklane dine. Tusen takk for den innsikt du deler med oss.
Eg les fortida ei bok som kan kasta lys over nokre av dei utfordringane du nemner. Ho er skriven av James Davison Hunter og heiter:
TO CHNAGE THE WORLD – THE IRONY, TRAGEDY, & POSSIBILITY OF CHRISTIANITY IN THE LATE MODERN WORLD
Ver frimodig i ¨å halda fram med å dela av di innsikt!

juli 17th, 2010 at 10:11
Tor Erling Fagermoen
 2 

Innsiktsfulle artikler! Takk. Det er først i dag jeg har lest alle fire. Spørsmålet som de første to artiklene reiser er hvorfor blir ikke samfunnet forandret til det bedre når antallet kristne er høyt? Til det svarer de to neste: kanskje evangeliseringen og forkynnelsen er for grunn? Soleklare poenger her. Frelse i bibelsk forstand er mye mer enn «å sikre seg himmelbillett». Mye å tygge på både i spørsmålet som reises og forslaget til svar. Ser fram til fortsettelsen!

juli 17th, 2010 at 17:29
 3 

I DagenMagazinet sin utgave fra torsdag 15. juli leser jeg at Reidar Paulsen sammenligner en rask presentasjon av evangeliet med å gi folk åndelig fastfood, altså «søppelmat». Dette kan jeg ikke la være i gi et gjensvar på. For å ta sammenligningen først, så handler fastfood ikke om søppelmat, men om å få mat raskt. Jeg er selv en person som kjenner meg velsignet av McDonalds og Burger King. Fordi de serverer søppel mat, absolutt ikke, men fordi de i en hektisk hverdag kan servere mat som hele familien setter pris på, ikke minst ungene. Siste besøk hos McDonalds nøt jeg foresten en herlig kylling salat.

Aksjonen i Oslo med Rodney Howard Browne bestod av sterke vekkelsemøter og på dagtid evangelisering hvor man setter av noen timer til å gå ut på gata for å være en menneskefisker. Metoden vi bruker, Scriptet, kan lastes ned fra http://www.gudidinby.no. Eric og Jenifer Gonyon forteller at de fikk dette som et svar på bønn på hvordan de kan hjelpe flere kristne til å vitne. Realiteten idag er at de færreste kristne har bedt med noen til frelse. De ikke vet hva de skal si for å vitne, Scriptet hjelper dem slik at de ikke havner ut i lange diskusjoner som ikke fører til noe. Å fiske handler om å få fisk. Noen liker riktig nok opplevelsen av å være på fisketur, ha riktig utstyr og alt som trengs, men i bunn og grunn handler det om man får fisk eller ikke. Hvis man ikke får fisk, så bør man kanskje bytte metode?

De som var med i Oslo var i ulik alder, med forskjellige personligheter og erfaringer, noen frelst hele livet og andre nyfrelst, men med en lengsel etter å lyde misjonsbefalingen. De fikk hjelp til å bli et vitne, og de fikk se at evangeliet virker. Noen fortalte at fem ba frelsesbønnen, ei fortalte at andre dagen hun var med, bad 11 frelsesbønnen med henne i løpet av 2 timer. Det er overraskende å se at folk i Norge er helt åpne for Gud. Neste år blir det en massiv evangelisering i Oslo i 14 dager. Da skal vi leie Oslo Spektrum og ha møter og mobilisering for evangeliet på dagtid. I tiden 1. – 13. august, vil vi prøve å mobilisere 10 000 kristne ut på Oslos gater.

Dette handler langt ifra om fastfood som søppelmat, men om at vi avbryter folk på veien fra bussen til apotektet o.l. Vi stopper folk i farta, de har ikke tid eller interesse for et flere timers bibelstudie og dyp samtale om åndelige sannheter. Vi stopper dem, og får bare noen minutter av deres tid til å presentere evangeliet. Dette handler om å ha respekten for det enkelte individ og deres tid. Er så dette en fiks ferdig løsning og en «ligth« frelse, langt derifra, dette er begynnelsen på et liv med Jesus. Vi tror at de opplever dette som startskuddet, og ikke som mållinjen. Så til oppfølging og hva som skjer etterpå. Vi spør om vi kan få navn og telefon nummer. Noen får vi det av, andre ikke, noe vi selvsagt respekterer. I Oslo ble dette gitt til Salemkirken for videre oppfølgning. Vi har et oppfølgingshefte som inneholder i hovedsak 3 punkter, Prat med Gud (be), Hør på Gud (les Guds Ord) og Vær sammen med Gud (finn et kristent felleskap). Vi delte ut 7-800 av disse under møtene i Oslo. Vi spurte om de hadde noen kristne i familien, eller noen kristne venner, og mange hadde det. Vi bad dem om å prate med dem, og bli med de på møte.

Noe nytt er iferd med å skje i Norge når vi tør å dele evangeliet med fremmende, så vil mange ta imot Jesus! Det er vel bedre å fortelle folk raskt om Jesus ute på gata, enn at de ikke får hørt evangeliet i hele tatt. I Tampa området hvor Rodney sin menighet har vært mye ute på gata og bedt med folk, viser ny statestikk fra FBI at kriminaliteten på visse områder har gått ned med over 50 %.

Så la oss sammen be for de kristne i Norge, at de skal få et nytt møte med Jesus, bli fylt av Den Hellige Ånd på nytt, leve et hellig og overgitt liv der de tar sitt kors opp og følger Jesus, og at Jesus skal få gjøre dem til menneskefiskere. Om ikke vi går ut og forteller folk der ute om Jesus, hvem skal da gjøre det?

juli 20th, 2010 at 21:56
Knut-Erland Brun
 4 

Takk, Reidar. Du setter ord på tanker jeg har hatt i lang tid. Takk for at du tør kaste en slik brannfakkel!

juli 27th, 2010 at 22:10
Øyvind Hansen
 5 

Hei Reidar. Tusen takk også for den siste artikkelen. Jeg setter pris på at du utfordrer tankene våre og oppleggene som vi har så stor tro på. Jeg har lest Broder Yun sin bok: «Levende vann» i sommer. Veldig inspirerende og ikke minst utfordrende. Jeg gleder meg til neste artikkel der du sikkert vil peke på veien videre. Gud velsigne deg min venn!

juli 29th, 2010 at 21:30

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment