Basileia.no » Blog Archive » Eller vet dere ikke?
31
mar

Eller vet dere ikke?

   Posted by: reidar   in Prekener/bibeltimer

Etter god gammel kirkelig skikk skal gudstjenestene på de store høytidsdagene brukes til å forkynne de store og grunnleggende frelsessannheter. Det har jeg gjort i førti år. Og jeg skal ikke hoppe over det i år heller. Men jeg vil sprenge det litt og bli litt mer undervisende enn skikken tilsier.

Men jeg begynner med proklamasjonen, kunngjøringen. Ordene låner jeg fra apostelen Paulus i 1 Korinterbrev 15,1-7:

Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i.

Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere – om dere da ikke forgjeves er kommet til troen.

For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok:

  • At Kristus døde for våre synder etter Skriftene,
  • og at han ble begravet,
  • og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene,

og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv.

Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.

Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene.

Her er de objektive, historiske grunnfakta som er kjernen i evangeliet, det evangelium som ble overlevert fra generasjon til generasjon. Det er det evangelium, de faktiske hendelsene som ble profetert i Skriftene, altså i Det gamle testamente, og som langt på vei ble tolket i Det gamle testamente. Paulus samler det altså i tre punkt:

  • At Kristus døde for våre synder etter Skriftene,
  • og at han ble begravet,
  • og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene.

Kristus døde for våre synder

At Kristus døde er høydepunktet i vår langfredagsfeiring. Der finnes ikke noe frelsende evangelium uten ordet om korset. Paulus hevder at ”ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft” (1 Kor 1,18). Derfor kan han også si at ”jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet” (1 Kor 2,2).

Det er helt i pakt med Skriftene. Hundrevis av år før det skjedde, kunne profeten kunngjøre at ”han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn” (Jes 53,5-7).

Det var på korset Jesus kunne erklære: ”Det er fullbrakt!” (Joh 19,30). Det var på Golgata Jesus ”utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot”. Hvordan? ”Det tok han bort da han naglet det til korset” (Kol 2,14). Det var slik han også ”avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue” og ”viste seg som seierherre over dem på korset” (Kol 2,15). Han tok fra Satan alle hans våpen mot oss. For der synden er sonet, har han tapt sin rett.

Men vi har fått en rettighet! ”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen” (Hebr 10,19). ”La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid” (Hebr 4,16).

Dette er farlige saker for en predikant! For skal vi legge ut hva det betyr ”at Kristus døde for våre synder”, er der ingen ende på det, bokstavelig talt ingen ende. Han frir oss fra dommen og fortapelsen. Hans pris synges i den himmelske helligdom. Johannes så det: ”Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler omkring tronen og de fire livsvesener og de eldste – tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen. De sa med høy røst: Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!” (Åp 5,11-12).

Han ble begravet

”At Kristus døde for våre synder etter Skriftene” taler vi mye om. ”Og at han ble begravet” leser vi sjelden om på gudstjenester. Men evangelistene har det med, alle sammen. For det er et viktig bindeledd mellom Langfredag og 1. påskedag. Jesu død var ikke en skinndød. Det var ikke skuespill. Han var død og ble behandlet som død. Både venner og motstandere visste det.

Selv profeten Jesaja visste om det og om hvordan begravelsen skulle bli lenge før det skjedde: ”De gav ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn” (Jes 53,9).

Oppsto på den tredje dag

Men det bibelske evangelium stopper ikke verken ved eller i graven. Det ender ikke ved langfredagsbudskapet – selv om det er et seiersbudskap som topper seg i ropet fra korset: ”Det er fullbrakt!” Vi forkynner at Kristus døde, ja! Vi forkynner at han ble begravet, ja! Men vi kan ikke stanse der. Vi forkynner ”at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene”.

Oppstandelsen er den guddommelige bekreftelsen på at ordet om korset er gyldig, at Jesu frelsesverk er godkjent av Gud, ja, at det er sant at Jesus er Guds enbårne Sønn gitt til vår frelse. Paulus kaller ham den ”som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre” (Rom 1,4). Svenska Folkbibeln taler om ham ”som genom helighetens Ande blev med kraft bevisad vara Guds Son alltifrån uppståndelsen från de döda”.

Apostelen viser oss igjen at kristentroen eller det bibelske frelsesbudskap ikke handler om luftige eventyr eller salige følelser, men historiske fakta. Det skjedde – og skjedde det ikke, er evangeliet en bløff. Og oppstandelsen er selve balansepunktet. Hør hva han skriver til menigheten i Korint: ”Er Kristus ikke oppstått, da er vår forkynnelse intet, og den tro dere (kjære menighet) har, er intet” (1 Kor 15,14). ”Er ikke Kristus oppstått, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi (kjære menighet) de ynkverdigste av alle mennesker” (1 Kor 15,17-19).

”Men nå er Kristus oppstått fra de døde,” sier apostelen og fører en rekke vitner for det (1 Kor 15,20). Vi har lest om alle dem som kunne bevitne det. Og i dag finnes det utmerket litteratur som viser hvor sterke argumentene er for at Paulus har rett. Men det er annen preken en annen påske!

Eller vet dere ikke?

Har du bruk for påskens Jesus, han som døde for dine synder, han som ble begravet, han som sto opp fra de døde tredje dagen?

Jeg minner dere igjen om det vi leste fra begynnelsen. Dette evangelium er slik at ”ved det blir dere … frelst dersom dere holdet fast ved det”. Du får del i det ved å ta imot det og holde fast ved det – tro pleier vi å kalle det.

Men der noe mer å si om dette, noe på en gang både høyere og dypere. Det er noe de første kristne må ha lært fra første stund, men som mange i vår generasjon av troende har mistet grepet på. Dermed har vi også – tør jeg si det? – mistet noe av den dypeste påskegleden.

La oss ha rekken av grunnleggende fakta med oss fra 1. Korinterbrev når vi beveger oss litt videre:

  • At Kristus døde for våre synder etter Skriftene,
  • og at han ble begravet,
  • og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene.

Så blader rundt til Romerbrevet 6,3-4. Apostelen minner sine lesere på det de skulle vite så inderlig godt: ”Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus,

  • ble døpt til hans død?
  • Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden,
  • for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.

Glem et øyeblikk ditt eget dåpssyn eller det dåpssyn du tror jeg har, og bare prøv å høre hva dette Gudsordet sier om det som skjedde i din dåp, det som enda er ditt om du blir ved i troen!

I dåpen ble du døpt til Kristus Jesus. Men det betyr, sier apostelen, å bli døpt til hans død, til hans begravelse, til hans oppstandelse. Det er så grensesprengende at Paulus må nesten lage ordene som skal til for å beskrive det. Han lager nye ord som begynner med en gresk forstavelse som heter syn, det betyr med. Bokstavelig heter det at ”vi ble medbegravet med ham”. I versene som følger står et slikt nyord i til: vårt gamle menneske ble medkorsfestet! I tillegg sies det at vi er ”sammenvokst … med likheten med døden hans”.

Ser dere hva dette betyr? Jeg er døpt. Det betyr at jeg er forenet, sammenvokst, ikke bare med Jesus som en levende Herre og frelser, men med hans død, begravelse og oppstandelse! Jeg er gjort til ett med hele Jesu verk de avgjørende dagene i Jerusalem.

Langfredag fortalte Stig Magne Heitmann noen av oss om en predikant som heter Konrad Landro. Ved en eller annen stor dag var han omgitt av mange kristne venner, og alle snakket om at de hadde vært i Israel. Landro fikk spørsmål om han hadde vært der. ”Ja,” svarte han, ”men det var lenge siden.” De ville vite hvor lenge det var siden han var der. ”Omtrent for 2000 år siden,” skal ha svart.

Der er negro spiritual som blant annet Johnny Cash sang utallige ganger. Første verset begynner: ”Were you there when they crucified my Lord?” ”Var du der da de korsfestet min Herre?” Den som er døpt og lever i sin tro kan svare: ”Ja, jeg var der! Jeg er medkorsfestet med ham.”

”Were you there when they nailed him to the cross?” Var du der da de naglet ham til korset?” ”Ja, jeg var der.” ”Var du der da de la ham i graven?” ”Ja, jeg var der. Jeg er medbegravet med ham.” ”Var du der da de rullet steinen bort?” ”Ja, jeg var der. Hans død er min død. Hans begravelse er min begravelse. Hans oppstandelse er min oppstandelse. Halleluja!”

Påske er mer enn en høytid én gang i året. Den er den troende og døptes nye virkelighet.

22.03.08 Fellesskapskirken og Kristkirken i Bergen

Tags: , , , ,

This entry was posted on onsdag, mars 31st, 2010 at 11:20 and is filed under Prekener/bibeltimer. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment