29
okt

På jorden slik som i himmelen – 2 revidert – 2. del.

   Posted by: reidar   in Ukategorisert

”Be Meg, og Jeg skal gi Deg folkeslagene som Din arv” – Salme 2,8 (Bibelen Guds Ord)

Vi må se verden fra Guds perspektiv – hvert eneste menneske og hvert eneste folkeslag er dyrebart for ham – Loren Cunningham

Professor Sigurd Odland skrev i sin tid en serie bibelfortolkninger ”For troende og tenkende bibellesere”. Han kjempet litt med hvordan en skal forstå misjonsbefalingen i Matteus 28,18. Han medgir at Jesus ”betegner apostlenes (og menighetens) virksomhet overfor alle folkeslag med et uttrykk som betyr ’å gjøre til disipler’.” Det har han trøbbel med: Det ser ”ut som om Jesu tanke skulle være den at hvert enkelt folkeslag skal gjøres til en disippel”. Odland utbryter: ”Noe sådant kan dog ganske åpenbart ikke være ment.” Og han argumenterer for sitt syn. Konklusjonen hans er ”at apostlene (og menigheten) skal søke å vinne så mange disipler som mulig blant alle folkeslag”.1

Ingen evangelisk kristen vil protestere mot at noe av det kall som hviler over alle troende, er at de ”skal søke å vinne så mange disipler som mulig blant alle folkeslag”. Glad lydighet mot en slik forståelse av misjonsbefalingen har blitt til velsignelse for millioner på millioner av mennesker over hele kloden. Men kanskje har både fornyet fordypning i sider av det bibelske budskap og iakttakelse av ting som skjer i deler av vår verden, ført til en nysgjerrighet og et spørsmål om den muligheten Odland (og mange med ham) avviste, kanskje kan være en bedre forståelse av Jesu befaling.

For troende og tenkende bibellesere kan komme til å se at hele Skriften viser en påfallende interesse for ”alle folkeslag”, ikke bare alle mennesker. Det greske ordet er ethnos og kan altså oversettes folk, nasjon, folkeslag. I engelskspråklige oversettelser brukes oftest ordet nation: ”Therefore go and make disciples of all nations.”

Nasjonene, folkene, folkeslagene spiller en fremtredende rolle i de gammeltestamentlige løftene. De skal på en eller annen måte få del i velsignelsen som kommer fra Abrahams ætt (1 Mos 12,1-3). Messias skal være et lys for nasjonene. Han er Israels frelser, men han skal også være til frelse for nasjonene: ”Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende” (Jes 49,6).

Jeg tror at argentineren Ed Silvoso var en av de første jeg hørte som virkelig løftet frem folkeslagenes eller nasjonenes plass i Guds hjerte og plan. Han siterte en rekke skriftsteder og viste hvordan folkeslagene også er en integrert del av det nye skaperverket som danner det bibelske toppunkt. ”Folkene [nasjonene, folkeslagene] skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit. Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for natt skal det ikke være der. Alt det dyrebare og verdifulle folkene [nasjonene, folkeslagene] eier, skal de føre inn i den” (Åp 21,24-26).

Men mellom løftene og profetiene i Det gamle testamente og Åpenbaringsbokens lysende skildring av det nye skaperverket, har vi Jesu inkarasjon, fødsel, liv og ord, lidelse, død og oppstandelse, himmelfart og pinse. Og i denne mellomtiden lever vi med misjonsbefalingen. Her noe av det Ed Silvoso har å si om den:

Misjonsbefalingens ultimate mål er, i motsetning til vår tids religiøse meninger, ikke bare å gjøre mennesker til disipler, men også å disippelgjøre, lære og døpe nasjoner. Det som karakteriserer en nasjon, er det særpreg dens innbyggere, dens kultur, dens styresett og i noen tilfeller dens språk har, og så absolutt dens naturlige grenser. Jesus forklarte for sine tilhørere at siden all makt på jorden var gitt ham, blir det forventet at hans utsendinger bruker denne til å disippelgjøre nasjonene som befolket jorden.2

Johnny Enlow sier det samme med litt andre ord:

Misjonsbefalingen var å ”gjøre disipler av alle nasjoner”.  Det var ikke å ”gjøre disipler av alle sjeler”.  Gud er interessert i nasjonene – et ord som nevnes over tre hundre ganger i Skriften.  De fleste av de gammeltestamentlige profetene profeterte til nasjoner eller byer; velsignelsene og/eller forbannelsene ble gitt på byomfattende eller nasjonsomfattende basis.  Nasjonene selv hadde hver for seg en bestemmelse og en identitet i Herrens øyne. Han elsker nasjoner, og han elsker byer.3

Sunday Adelaja går rett inn i den situasjonen han ser i mange menigheter. Han kan si at

… misjonsbefalingen er ikke det mange har forstått den å være. Vi har forstått den som evangelisering – bringe folk fra verden inn i kirkebygningene våre. Men misjonsbefalingens mandat er å gå ut for å disippelgjøre nasjoner. Fokuset er ikke her inne, men der ute. Det var Jesu formål med å komme til jord. Det er meningen at det skulle være vårt formål som et forløst folk.

Jesus sa ikke: ”Gå ut og bygg store menigheter.” Han sa ikke engang: ”Gå ut og frels enkeltmennesker.” Han sa aldri: ”La din menighet komme, som i himmelen så og på jorden.” Heller ikke sa han: ”Søk først menigheten og dens rettferdighet.” Nei, hans hjerte banket for nasjonene og at de skulle styres av Gudsrikeprinsipper.  Det er kallet for enhver troende og enhver menighet.4

Mange mennesker i dagens menigheter har store vansker med å tro at Gud bryr seg om nasjoner og samfunn. De tror han bare er opptatt med individer eller sitt utvalgte folk. Men Bibelen er meget klar. Gud ønsker å gjenløse nasjoner. Hans soningsverk på korset er for nasjoner så vel som individer. Det er derfor han sa at vi skulle gå og forkynne evangeliet for alle nasjoner og gjøre nasjoner til disipler. Gud venter med iver på nasjonenes gjenløsning.5

Adelaja sier klart i fra til alle oss som er opptatt av å bygge menighet: ”Menigheten har aldri vært misjonsbefalingens fokus. Men den har alltid vært det viktigste redskap for å utføre misjonsbefalingen.”

”Så hva var det Jesus mente da han befalte oss å gjøre alle folkeslag til disipler,” spør Darrow L. Miller i en spennende bok om transformasjon av kulturer. Og han forsetter:

Dette er så visst ikke en akademisk lek. Svaret vårt på dette spørsmålet viser hvor godt vi kjenner vår Gud. Han har arbeidet med dette samme prosjektet like siden han inngikk sin pakt med Abraham om å gjøre ham til en velsignelse for alle folk (se 1 Mos 12,3). I Kristus har vi blitt Abrahams åndelige etterkommere (se Gal 3,7). Ansvaret for å være en velsignelse er nå blitt vårt.6

Innta byene for Gud

Nasjonene står altså i fokus for misjonsbefalingen. Men som vi har alt nevnt, peker Enlow på at profetene vanligvis ”profeterte til nasjoner eller byer; velsignelsene og/eller forbannelsene ble gitt på byomfattende eller nasjonsomfattende basis”. Byenes rolle også for den apostoliske misjonsvirksomhet gjør det nærliggende å tenke at en strategi for å disippelgjøre en nasjon vil begynne med strategier for byene. Som Wagner sier: ”Byene konstituerer vanligvis de strategiske kraftsentrene i en nasjon.”7


1 Sigurd Odland: Fortolkning av Matteus’ evangelium (Oslo Lutherstiftelsens forlag, 1942) 351-2

2 Ed Silvoso: Transformation: Change the Marketplace and You Change the World (Ventura, CA, 2007) 38.

3 Johnny Enlow: The Seven Mountain Prophecy: Unveiling the Coming Elijah Revolution (Lake Mary, FL: Creation House, 2008) 39.

4 Sunday Adelaja: ChurchShift (Lake Mary, FL: Charisma House, 2008) 8.

5 Ibid., 17.

6 Darrow L. Miller: Discipling Nations (Seattle, WA: YWAM Publishing, 2001) 72.

7 Wagner: Dominion! 161

Tags: , , ,

This entry was posted on torsdag, oktober 29th, 2009 at 22:50 and is filed under Ukategorisert. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment