Basileia.no » Blog Archive » Alminnelig menighet
14
okt

Alminnelig menighet

   Posted by: reidar   in Anmeldelser

Per Eriksen:
Deilig er hjorden
– en hyllest til flergenerasjonsmenigheten
Verbum Forlag 2009
138 sider

Deilig er hjordenPer Eriksen er pastor i Fredrikstad Frikirke og en flittig skribent. Nå har han skrevet en hyllest og kjærlighetserklæring til det han karakteriserer som sitt ideal: ”En helt alminnelig menighet, for helt alminnelige mennesker.” Det er en varm bok og et ømt forsvar for en menighet som har som ideal å inkludere alle generasjoner. Han polemiserer ikke mot dem som har andre idealer. Eriksen ”ønsker at alle gode krefter skal lykkes. Landet vårt er stort nok til å romme alle typer menigheter.”

Det er sikkert riktig. Men det er vanskelig å tro annet enn at Eriksens ideal, en menighet med rom for alle generasjoner, bør være retningsgivende for de fleste menigheter. Flertallet av forsamlingsledere har antakeligvis et mer eller mindre uttalt ønske om det. Denne boken kan være med å øke både lederes og medlemmers bevissthet om idealet. Og den kan, ikke minst hvis samtaleplanen bak i boken tas i bruk, sette i gang kreative prosesser som igjen kan føre menigheten til større åpenhet for og inkludering av alle aldre.

Opplegget for boken er spennende. Eriksen har valgt å dele et menneskeliv i ni ”distanser” (0-9 år, 10-19 år og så videre tiårene frem til og med 80+). Hvert av avsnittene innledes med en mininovelle som handler om mennesker i den aktuelle aldersgruppe, liv og litt hverdag, mer søndag og forhold til menighet og gudstjeneste – ”helt alminnelige mennesker”. Det åpner for den følgende mer reflekterte skildring av de forskjellige distansenes særpreg og menighetsmessige muligheter og utfordringer. Her er mye klok innsikt og hjelp til konkret handling fra menighetens side. Hver distanse får så sin egen bønn – sikkert slik en våken pastor ville be for dem han har ansvar for.

Jeg har altså mye positivt å si om ”Deilig er hjorden”. Men det hindrer ikke at jeg opplevde en stigende uro under lesningen. Kanskje Eriksen selv har satt ord på noe av det som uroer, i sin skildring av Ole, en av dem som er i femtiårene: ”Ole er med i menighetsrådet. … For ham er innsatsen i menigheten like viktig som jobben i kommunen. Nei, den er mye viktigere. Jobbe gjør han for å leve. Det er menighetslivet som gir livet glans, farge, lukt og smak. Det er her han finner meningen med livet.”

Ole er ikke atypisk for den deilige hjorden vi møter i boken. Troen er noe som utfolder seg på det personlige plan og aller mest i menigheten. Men skulle ikke en menighet være stedet som nettopp gir livet på arbeidsplassen mening og gjør jobben til noe langt mer enn noe en nødvendigvis må gjøre for å overleve? Eriksen gleder seg over at ”Gud ikke skapte en elitebevegelse for å forandre verden” og kontrasterer dette med at ”i stedet ga han oss et fellesskap av feilende, svake, begrensede og akk så vanlige mennesker”. Men tenk om sannheten nettopp er at disse to utsagnene slett ikke er motsetninger, men sannheten om ”jordens største under”. Kanskje Gud vil bruke ”akk så vanlige mennesker” ”for å forandre verden”? Kanskje Oles jobb i kommunen rett forstått er mye viktigere enn vervet i menighetsrådet?

Men les! Samtal! Eriksens hovedanliggende er viktig.

Trykt i DagenMagazinet 14. oktober 2009

Tags: ,

This entry was posted on onsdag, oktober 14th, 2009 at 07:47 and is filed under Anmeldelser. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment