Jesus sier til ham: Fø mine lam! … Vokt mine får! … Fø mine får! (Joh 21,15-17)

En rett predikant har en dyp respekt både for oppdraget, Skriften og tilhørerne.

Respekt for oppdraget innebærer –

  • ydmykhet og takknemlighet til Ham som gir oppdraget
  • bevissthet om å skulle forvalte forkynnelsen av det eneste budskap som kan gjøre ”vis til frelse” og er ”nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet”

Respekt for Skriften innebærer blant annet –

  • indre overbevisning om at Skriften er eneste norm for tro, lære og liv
  • grundig forberedelse i bønn og arbeid med Skriften (”tale som Guds ord”)
  • vilje til å la andre ”prøve” forkynnelsen

Respekt for tilhørerne innebærer blant annet –

  • ydmykhet og takknemlighet for det faktum at der er noen som er villige til å bruke sin tid og sin oppmerksomhet på å lytte på det en har å bære frem
  • grundig forberedelse i bønn og arbeid med Skriften (”tale som Guds ord”)
  • iver etter å gi budskapet form og forståelighet (”dersom en basun gir utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?”)
  • at en avslutter sin preken når en har levert budskapet – lenger har en ikke rett til å legge beslag på tilhørernes tid

Forkynnelse er å proklamere et budskap slik er herold gjør det.

  • Forkynnelse er ikke undervisning – men kan ofte inneholde undervisning
  • Forkynnelse er ikke vitnesbyrd – men kan ofte inneholde vitnesbyrd

Prekestolen er ikke rette arena for mer eller mindre kloke og kristelige meninger.

En god tilhører –

  • ber for predikant og forsamling både før, under og etter prekenen
  • lytter med all velvilje for å ta vare på budskapet og overser predikantens svakheter
  • ber om å få være en Ordets gjører, ikke bare en hører
  • gransker om budskapet er pakt med Skriften

Forberedelse og prekenformer

For den som har kall til å forkynne Guds ord, er det viktig å kjenne skriftene.  Der finnes to former for forberedelse, den generelle som bygges opp gjennom lang tids omgang med Bibelen, og den spesielle som skjer før den konkrete forkynnelsen i en gudstjeneste eller et annet møte.

Den beste form for generell forberedelse er gå inn under en rutine der en regelmessig må preke over oppgitte bibeltekster – ikke over et selvvalgt tema eller et bibelvers som allerede er et yndlingsvers!  Dette er en av positive sidene ved tekstrekkene i de tradisjonelle kirkesamfunnene.  De negative sidene er blant annet manglende kontinuitet i en menighets forkynnelse.  Løsningen er at en i perioder sørger for regelmessig forkynnelse over lokal tekstrekke – kanskje med et bibelskrift eller en del av det som grunnlag.  En prekentekst bør omfatte en naturlig perikope fra Bibelen.

Det finnes flere former for prekener.  Tema-prekener er noe av det mest vanlige i mange sammenhenger.  Det kan være en spennende form både for predikant og tilhørere.  Den kan vokse frem av bibelstudier over et bestemt emne.  Den kan være svaret på spesielle behov eller situasjoner i menigheten.  Men en rett temapreken er krevende når det gjelder generell forberedelse.  Lang erfaring vunnet gjennom grundig arbeid med tekstprekener er den beste forberedelse til senere å kunne holde solide skriftbaserte temaprekener.  Det følgende vil derfor handle mest om å forkynne tekster fra Skriften.  Noe av det som sies, har anvendelsesverdi også for andre prekenformer.

Tekstprekener

Prekentekst.  Skriv den for hånd med en linje for hvert naturlig ledd.  Husk at denne teksten skal være bærende tvers gjennom hele prekenen.  (Motsetningen: ”Han tok utgangspunkt i dagens tekst for aldri mer å vende tilbake.”)
Mediter og be over teksten: Hva er budskapet?  Hva er det Gud gjennom sitt ord vil si menigheten gjennom denne teksten?  Underspørsmål: Hva sier den om Gud (Fader. Sønn og Hellig Ånd)?  Hva sier den om Guds gjerninger?  Wisløffs klassiske utsagn om historiske beretninger i Skriften: ”Her viser Gud oss i sitt ord hvordan han handler med mennesker – og slik handler han, og vil han handle, med oss også i dag.”
Prøv å finne den indre sammenhengen mellom leddene i teksten.  Bruk bokser og piler og tegn kartet!
Ikke trekk inn andre skriftsteder på dette stadiet!  Bruk bare hjelpemidler som hjelper deg til å forstå selve tekstordene (det språklige, ikke det teologiske), for eksempel Studiebibelen, Innsikt og/eller andre oversettelser.
Mange ganger vil en oppleve at teksten er helt ”låst”, en ”hører” ikke noe budskap.  Men den som arbeider/mediterer/ber over teksten, vil oppleve at teksten begynner å arbeide med ham selv.  Den begynner å ”tale” til den som skal preke, og begynner å ”brenne” i predikanten.  Logos blir rema.  Dette er Guds spesielle under for predikanter!
Prøv gjerne å samle hovedbudskapet i én setning eller tittel.  (Det er ikke sikkert tilhørerne skal få den servert før slutten av prekenen!)
Bruk kartet som første disposisjon til selve prekenen!

Hjelpemidler.  På dette tidspunktet kan det være av verdi å konsultere bibelkommentarer, vesentlig av to grunner: for å sikre seg at ens egen bibeltolkning ikke er helt på jorde – og for å få verdifulle informasjoner og tanker som kan bidra til å fargelegge budskapet.
Der finnes en rekke anvendelige kommentarer.  Alt av John R. W. Stott (mellomting mellom kommentar og forkynnelse) anbefales.  Flere av bøkene hans finnes på norsk.

Andre bibelhenvisninger.  Husk igjen at prekenteksten skal være bærende i prekenen.  Når en trekker inn andre bibeltekster/vers, er regelen at en først søker etter slike i samme bibelskrift som teksten er hentet fra, dernest fra samme gruppe av bibelskrifter, deretter fra andre beslektede skrifter.  Unntaket fra dette er bibelske fortellinger for eksempel fra GT som kan brukes som illustrasjoner for budskapet, og GT-profetier som bekreftes av prekenteksten.

Utarbeid prekenen.   Prøv å finne en appetittvekkende innledning – la det være en logisk sammenheng og utvikling frem mot en poengtert avslutning.
Unngå mest mulig ”jeg tror”, ”jeg føler”, ”jeg synes”.  Våkne tilhørere er minimalt interessert i hva predikanten tror og føler.  De vil vite hva Guds ord sier.
Unngå klisjéer.  Husk at selv gode og nyttige ord kan bli klisjéer hvis de brukes i overmål eller tankeløst.
Ta ikke med alt du vet!  Ofte vil forberedelsene føre til at du har mer informasjon om teksten eller deler av den, enn du bør bruke.
Arbeid med språket, unngå tomprat.  Det anbefales at det lages manuskript!  Det er ikke sikkert det skal med på prekestolen.  Noen ”kan” prekenen eller klarer seg uten papir eller trenger bare en mer eller mindre utførlig disposisjon.  Finn din stil og bryt den etter en tid; bruk manus en periode, disposisjon en annen periode – og legg igjen begge deler hjemme en tredje periode.  Vær våken underveis for Åndens direkte tale, også mens du preker – men vis selvdisiplin!

Bare få predikanter kan holde på tilhørernes oppmerksomhet i stort mer enn en halvtime.  Unntak fra denne regelen kan forekomme.  Fall ikke for fristelsen til å tro at du stadig er unntaket som bekrefter regelen.  Lengre prekener kan bety manglende forarbeid, manglende selvdisiplin og/eller manglende respekt for tilhørerne.

Tags: , , , ,

This entry was posted on søndag, oktober 11th, 2009 at 00:31 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment