30
sep

La hundre blomster blomstre!

   Posted by: reidar   in Meninger om mangt

”Når jeg leser i Bibelen om nådegavene i forsamlingene,” skrev professor Carl Fr. Wisløff for mange år siden, ”da er det som om jeg ser inn i en skjønn hage, med blomster i alle farger – men i rik harmoni.” Er ikke det et bilde av det en forsamlingsleder drømmer og ber om? Kanskje ikke alltid. For det hender vel at vi fanges opp av krav til effektivitet og målbare resultater. Da er ikke veien lang til å sammenligne seg med andre og gripes av stolthet når vi er en smule bedre enn dem, eller av mindreverdsfølelse når vi ikke når opp.

Men glem ikke at uansett hvilket bibelsk bilde av menigheten vi bruker, så er det i likhet med Wisløffs bilde, et av harmoni og enhet i fargerikt mangfold, mer en levende organisme enn en organisasjon. Visst er en menighet også organisasjon; alt liv må ha struktur. Men hvis det får overvekt, fører det lett til at en hovedsak blir å finne folk til å fylle tomme posisjoner på organisasjonskartet. Faren blir at vi presser runde plugger i firkantede hull og trekanter i ovale. Det fører dernest til frustrerte medlemmer som tjener av plikt alene og risikerer å brenne ut.

Ja, der er funksjoner som må fylles. Men bortsett fra primærtjenestene burde idealet være å se ”blomster i alle farger” utfolde seg. Peter skrev at ”enhver har fått en nådegave”. Ledere skal i følge Paulus ”utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste”. Jeg håper ingen blir støtt når jeg låner Maos ord: ”La de hundre blomster blomstre!” Er ikke det et godt ideal for ledere?

Der er sikkert noen som vil oppleve Wisløffs fargerike hage som rotet – og kanskje truende? Vi elsker systemer. Men noe av det fineste vi kan gjøre, er å se etter de blomster Ånden har sådd i hagen vår, gjødsle og vanne dem – og fryde oss over den gudskapte orden som vokser frem og som er forskjellig fra våre systemer.

Det sies at effektive ledere er flinke til å delegere. Men hvis vi delegerer, betyr det at vi får andre til å overta noe av vår tjeneste. Det bibelske idealet er stikk motsatt. Vi utruster de hellige så de kan utføre sin tjeneste til Kristi kropps oppbyggelse. ”Sin tjeneste” – ikke vår! Det er ikke vårt vi overgir til andre – vi hjelper dem inn i det gudgitte oppdrag Herren har skapt og gjenløst dem til. Det blir ingen fargesprakende hage ved delegering – for da er det vår begrensede fargeskala som gjenspeiles. Guds palett er rikere. ”La de hundre blomster blomstre!”

Trykt i ”I fokus” i DagenMagazinet 30. september 2009

Tags: , , ,

This entry was posted on onsdag, september 30th, 2009 at 14:59 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment