”På jorden slik som i himmelen” Matteus 6,10

Guds navn, Guds rike, Guds vilje – her og nå, midt i blant oss

Den bønnen Jesus lærte sine disipler å be, begynner med tre bønneledd som hører nøye sammen: ”Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen” (Matt 6,9-10). Vi tror at alle de tre bønnene er knyttet opp til det siste leddet, ”på jorden slik som i himmelen”. Himmelen blir forbildet eller utgangspunktet for hva vi skal be om for jorden, og som representanter for Guds rike: hva vi skal arbeide for på jorden.

Det vi vet om himmelen, er først og fremst det vi hører om gjennom mektige profetiske syner. De gir oss overveldende glimt av den himmelske gudstjeneste. Sterkest av alt er vel skildringene av det apostelen Johannes fikk se inn i. ”Deretter så jeg – og se, en dør var åpnet i himmelen” (Åp 4,1). Himmelen, Guds virkelighet, er ikke langt fra vår virkelighet. Den himmelske gudstjenesten bør tenne oss til lovsang her og nå. (Se den utmerkede skildringen av den himmelske gudstjeneste i Wright 2008: 146ff).

Men kanskje viktigere for forståelsen av Herrens bønn er bildet av hvordan det skal være når de tre bønneleddene i den når sin endelige og fullkomne oppfyllelse, nemlig den dagen himmelen kommer til jord! Det er himmelens mål – å komme til jord! Når det skjer proklamerer en røst fra himmelen: ”Se, Guds bolig er hos menneskene” (Åp 21,3). Det er menighetens mål: ”Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom” (Åp 21,2). Bruden er menigheten.

Dette er himmel på jord, det vi er på vei mot: ”Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte” (Åp 21,3-4).

Dette er himmel på jord, det vi er på vei mot: Fullkomment, ubegrenset fellesskap med Gud! Fullkommen velferd, fred, shalom, fri fra alt som kan skade og krenke og såre. Et nytt univers befolket av mennesker som har skiftet ut sin jordiske kropp med en himmelsk kropp (1 Kor 15,40). Les hele Åpenbaringen 21 og 22!

Bill Johnson kalte sin første bok ”Når himmelen invaderer jorden” (2003). Endelig skjer det den dagen han som sitter på tronen, sier: ”Se, jeg gjør alle ting nye” (Åp 21,5). Guds rike betyr Guds kongevelde. Da skal kongen bo midt i sitt folk. ”Da riket er med solekår til syne og tilstede i evighetens gyllenår med rett og fred og glede,” sang Grundtvig i den jublende seierssalmen ”Vidunderligst av alt på jord”.

Guds rike er kommet nær

Men igjen: Det sensasjonelle i Jesu og apostlenes forkynnelse er ikke at riket en dag kommer, men at Guds rike er kommet nær – her og nå. Vi kan få del i det nå: ”Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!” (Mark 1,15). Vi kan søke det nå: ”Søk først Guds rike og hans rettferdighet” (Matt 6,33). Vi kan be om at det åpenbares konkret inn i våre liv og vår situasjon og vår verden: ”La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.” Her og nå kan vi bli blant dem som ”har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd, har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter” (Hebr 6,4-5).

Vi har sett at Gud har hele verden på sitt hjerte! Gud vil se nasjonene disippelgjort. Gud lengter etter å se byene preget av hans rike og vilje. ”På jorden slik som i himmelen” må bety at alt som fører til at noe eller noen i denne verden løftes et lite eller stort skritt nærmere den himmel på jord vi finner beskrevet i Guds ord, er av verdi og Gudvillet. Spennvidden i det gode strekker seg fra et glass kaldt vann til oppvekkelse av døde. Det omfatter ikke bare mennesker rundt oss, men som vi har streifet tidligere, institusjoner og andre sosiale enheter. For å fange dette inn, er der flere og flere som snakker om sosial transformasjon.

En av dem er C. P. Wagner. Han siterer Luis Bush som har pekt på at det bibelske ordet for transformasjon er avledet fra metamorpho, samme ord som brukes for en larve som forvandles til en sommerfugl.

I motsetning til reformasjon fikser [transformasjon] ikke bare på samfunnet; den forandrer det innenfra ut. …[Transformasjon] kan karakteriseres av en gjennomtrengende bevissthet om at Gud er en realitet, en radikal korreksjon av sosiale onder, en sterk nedgang i kriminalstatistikken, overnaturlig velsignelse over den lokale handelsvirksomhet, helbredelse av de sønderknuste (de fremmedgjorte og marginaliserte), gjenskapende handlinger som bringer tilbake jordens produktivitet og en eksport av Gudsrikerettferdighet. (Wagner 2008: 54-55).

Wagner er opptatt av at uttrykket ikke brukes for lettvint om en enhver forandring til det gode.

Jeg tror at målet vårt må være intet mindre enn sosiologisk verifiserbar transformasjon. Med det mener jeg at en uavhengig, utenforstående, kvalifisert observatør som bruker standard metoder fra sosialvitenskap eller undersøkende journalistikk, konkluderer med at den sosiale enheten nå er så forskjellig fra det den var som en sommerfugl er fra en larve. (2008: 55).

Ed Silvoso er også ute etter verifiserbare tegn. ”Nasjonstransformasjon må være konkret, og den viktigste sosiale indikator er elimineringen av systemisk fattigdom.” (Silvoso 2007: 115).

Misjonslederen Loren Cunningham mener at det ikke er slik at en majoriteten i et folk må bli troende før det kan skje en avgjørende forandring. Der mennesker blir disippelgjort med sikte på at folket skal bli det, er det en prosess som vil gi resultater. ”Før eller siden vil man nå et punkt hvor det er nok disipler – en minoritet, men mektig minoritet – til å forandre hele landet,” sier han (2009: 36-37).

Og Cunningham innbyr oss til å bruke fantasien for å forestille oss hvordan det ville bli:

• Majoriteten vil ære Gud, respektere hverandre og se livet som en gave fra Gud.
• Hver eneste mor ville glede seg over sitt ufødte barn, og hver eneste far ville gi den kjærlighet og stabilitet som barnet hans trenger.
• Rasisme ville sjelden forekomme. Forsoning og enhet ville føre alle raser og etniske grupper sammen.
• Vi ville ikke trenge å frykte vold eller tyveri.
• Gjengene ville forsvinne på grunn av mangel på medlemmer. I stedet ville ungdommene finne sann tilhørighet og mening i Kristi legeme.
• Folk vil holde gatene rene. Ingen vil grise til vegger, trafikkmaskiner eller bygninger med graffiti.
• De fleste ville beskytte miljøet og være gode forvaltere av det Gud har skapt.
• Barnemishandling og konemishandling ville forsvinne.
• Det ville bli svært uvanlig å skille seg.
• Ødelagte relasjoner ville bli gjenopprettet fordi folk ville omvende seg og tilgi hverandre.
• Forretningsskandaler ville nesten forsvinne.
• I forretningslivet ville man prøve å overgå hverandre med forskjellige hjelpetiltak.
• Politikere, offentlige tjenestemenn og dommere ville virkelig tjene samfunnet.
• Milliarder av dollar ville bli frigjort til offentlig arbeid, for det ville bli svært lite korrupsjon, svindel og skattefusk.
• Arbeidsproduktiviteten ville stige himmelhøyt etter hvert som avhengighet av stoff, alkohol og pornografi minket og folk jobbet med visjon, mål og dyktighet.
• Tomme fengsler ville måtte bli bygget om til andre formål eller revet.
• Vi ville se lenger enn våre egne grenser og hjelpe mennesker langt borte, dele evangeliet med dem og hjelpe dem med deres fysiske behov.
• Folk ville si sannheten i kjærlighet. Banning og baktalelse ville bli unntaket, i stedet for regelen.
• Fartsbøller ville bli et underlig fenomen som historieforskerne ville streve med å forstå (2009: 50-51).

Cunningham formaner: ”Våg å drømme og ta steg i tro for at alt dette kan bli virkelighet.”

Tags: Guds rike, Guds vilje, himmelen, transformasjon