http://basileia.no/2009/07/28/om-a-ga-glipp-av-velsignelsen/ Guds rike på jorden Sat, 28 Aug 2010 18:52:57 +0000 hourly 1 http://wordpress.org/?v=3.0.1 http://basileia.no/2009/07/28/om-a-ga-glipp-av-velsignelsen/comment-page-1/#comment-131 Per Søetorp Thu, 08 Oct 2009 09:59:10 +0000 http://basileia.no/2009/07/28/om-a-ga-glipp-av-velsignelsen/#comment-131 Hei Reidar Jeg vil gjerne ta tak i dine siste 2 punkter ovenfor, som du betegner som "sikre metoder for å gå glipp av den velsignelsen som Gud har lovt". De siste 3 årene har jeg gått igjennom den mest uforståelige og traumatiske tid i mitt liv til nå. Jeg har blitt ekskludert, utfrosset, sviktet og bedratt av mine nærmeste venner og kolleger. Relasjoner har blitt ødelagt og utløst en serie av forkastelse jeg ikke trodde var mulig. Jeg har vært avhengig av sjelesorg og psykoterapi for å holde meg på beina og gått sykmeldt i 2 år. Samtidig har jeg tidvis ikke klart å takle dette bare på en "åndelig" måte. Gjennom min bristende karakter har jeg selv også bidratt til tragiske tilstander for meg selv, min tjeneste og mitt private liv. Joda, jeg har ropt til Gud og utøst mitt hjertes smerte først og fremst for Ham alene. Jeg har også talt ut tilgivelse og forsoning over de mennesker som har gjort meg urett - en liste på mer enn 20 personer. Men ensomheten og kaoset som okkuperte sinn og følelser i den verste tiden gjorde at alt ikke bare løste seg selv ved bønn. Derfor takker jeg Gud for at jeg i denne tiden har hatt mennesker som har villet lytte til meg, gråte og be med meg og forstå meg. Uten disse kan jeg med sikkerhet si at jeg ikke ville ha klart meg gjennom krisen. For meg har dette vært en velsignelse i seg selv - ikke minst å møte venner jeg ikke engang visste var der men som viste seg som noen av mine sterkeste medspillere. Disse har ikke på noen måte "stjålet velsignelsen Gud hadde klar for meg", som du kaller det. For meg har ikke det å sette ord på min smerte vært å "kaste bort velsignelsen". Tvert imot, jeg tror på løftet i Rom.8:28 som aldri før. Men jeg blir trist når du sier at jeg "glemmer den serien av Herrens ord som handler om sannhet, tilgivelse og forsoning", når jeg tar tak i de som har såret meg og behandlet meg urettferdig. For meg har det vært en helt nødvendig prosess i min bearbeidelse av traumene jeg har vært igjennom. Det synes jeg du som gammel hyrde og sjelesørger skulle ta ad notam, og kanskje ikke uttale deg fullt så skråsikkert om velsignelsen som ligger i å la seg kjøre over med dampveivals. Alt godt Hei Reidar
Jeg vil gjerne ta tak i dine siste 2 punkter ovenfor, som du betegner som “sikre metoder for å gå glipp av den velsignelsen som Gud har lovt”.
De siste 3 årene har jeg gått igjennom den mest uforståelige og traumatiske tid i mitt liv til nå. Jeg har blitt ekskludert, utfrosset, sviktet og bedratt av mine nærmeste venner og kolleger. Relasjoner har blitt ødelagt og utløst en serie av forkastelse jeg ikke trodde var mulig. Jeg har vært avhengig av sjelesorg og psykoterapi for å holde meg på beina og gått sykmeldt i 2 år. Samtidig har jeg tidvis ikke klart å takle dette bare på en “åndelig” måte. Gjennom min bristende karakter har jeg selv også bidratt til tragiske tilstander for meg selv, min tjeneste og mitt private liv.
Joda, jeg har ropt til Gud og utøst mitt hjertes smerte først og fremst for Ham alene. Jeg har også talt ut tilgivelse og forsoning over de mennesker som har gjort meg urett – en liste på mer enn 20 personer.
Men ensomheten og kaoset som okkuperte sinn og følelser i den verste tiden gjorde at alt ikke bare løste seg selv ved bønn. Derfor takker jeg Gud for at jeg i denne tiden har hatt mennesker som har villet lytte til meg, gråte og be med meg og forstå meg. Uten disse kan jeg med sikkerhet si at jeg ikke ville ha klart meg gjennom krisen.
For meg har dette vært en velsignelse i seg selv – ikke minst å møte venner jeg ikke engang visste var der men som viste seg som noen av mine sterkeste medspillere. Disse har ikke på noen måte “stjålet velsignelsen Gud hadde klar for meg”, som du kaller det. For meg har ikke det å sette ord på min smerte vært å “kaste bort velsignelsen”. Tvert imot, jeg tror på løftet i Rom.8:28 som aldri før. Men jeg blir trist når du sier at jeg “glemmer den serien av Herrens ord som handler om sannhet, tilgivelse og forsoning”, når jeg tar tak i de som har såret meg og behandlet meg urettferdig. For meg har det vært en helt nødvendig prosess i min bearbeidelse av traumene jeg har vært igjennom. Det synes jeg du som gammel hyrde og sjelesørger skulle ta ad notam, og kanskje ikke uttale deg fullt så skråsikkert om velsignelsen som ligger i å la seg kjøre over med dampveivals.
Alt godt

]]>