23
mai

«Ikledd kraft fra det høye” – 3

   Posted by: reidar   in Prekener/bibeltimer

I fire og et halvt år hadde jeg Erling Utnem som lærer. Enkelte av de tingene han sa, har brent seg inn i hukommelsen. Her er en av dem: «I de fleste av våre menigheter er den åndelige temperatur så lav at når det kommer inn et menneske med normaltemperatur, tror alle de andre at han har feber.»

På Oase-samlingen forrige uke sa Michael Green noe av det samme. Han talte om hva som måtte skje med menighetene våre om de skulle representere Guds rike rett. Her er begynnelsen på ett av punktene:

Be om at mennesker må få Den Hellige Ånd. Selvsagt, alle virkelige kristne har Den Hellige Ånd. Hvis de ikke har det, er de ikke kristne. Men mange kristne aner ikke hvilken arv, hvilken gave de har. Det er som blomsterfrø i ørkenen, usynlige og ubrukelige inntil regnet kommer. Se etter dette regnet! Det er ikke slik at de karismatiske kristne er mer enn fremme ved målet. De har ikke feber. Men de fleste kristne har en temperatur langt under det normale. Under normale kristne tilstander skulle der være tider hvor vi ser at Gud helbreder, hvor mørke ånder forlater mennesker, hvor profetier kommer til fellesskapet, hvor kunnskapsord og åpenbaring viser hva som skjer i menneskers hjerter. Det skjedde i Samaria. Det skjedde nylig på en konferanse i Göteborg. Skjer det i din menighet? Hvis ikke, hvorfor ikke? (Green, 1988).

Det er vanskelig å komme seg unna Greens spørsmål og den utfordringen som ligger i det. Hvis det vi har sett i bibeltimene torsdag og fredag er riktig, at vi lever i de siste dager, den tid som skulle bære Den Hellige Ånds signatur på en spesiell måte, at Den Hellige Ånd utruster sin menighet med kraft og gaver, med åpenbarelser eller manifestasjoner, må vi spørre: Skjer det i våre menigheter? Hvis ikke, hvorfor ikke?

Hvis det er sant at Den Hellige Ånd representerer den levende Jesus med oss og midt iblant oss, og at «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid», må vi spørre igjen. (Heb. 13,8). For vi vet hvordan han var i går. Det leser vi i evangeliene. Guddommelige manifestasjoner var noe av hans kjennemerke. «Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet,» forkynte Peter på pinsedag. (Ap.gj. 2,22).

«Mirakler er ikke tilfeldige innslag, men en integrert del av evangelietradisjonen. Vi kan like lite fjerne dem fra beretningen som vi kan fjerne et vannmerke fra et ark papir,» skriver A.M. Hunter. (1950, s. 54). Men hvis Jesus er den samme i dag, hva da?

Vi må tilbake til begynnelsen igjen, til tiden mellom påske og himmelfart. Jesus synes å ha brukt de førti dagene til grundig undervisning av sine disipler. To emner går igjen i alle beretningene – misjon og utrustning. Uten utrustning, kraft fra det høye, ingen misjon. «Dere skal bli i byen inntil dere blir ikledd kraft fra det høye.» (Luk. 24,49). «Dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.» (Ap.gj. 1,5). «Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner.» (Ap.gj. 1,8).

Ventetiden ble kort. Førtiende påskedag ble Jesus opphøyet til Faderens høyre hånd. Femtiende påskedag begynte han å utøse Ånden over sin menighet. «Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd,» lyder rapporten. (2,4). Vi har sett tidligere hvordan det utløste skredet som forandret hele Romerriket i løpet av en generasjon.

Jeg skal ikke her gå inn i hele debatten omkring uttrykket «Åndsdåp». Det har jeg gjort i annen sammenheng. Men jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at de som var til stede på pinsedagen i Jerusalem, hadde en revolusjonerende, gjennomgripende opplevelse som snudde opp ned på livet deres. Jeg forstår godt de mange mennesker som opplever et gjennomgripende møte med Jesus og en ny fylde av Guds Ånd og kaller det Åndsdåp. Selv om de skulle ha vært kristne i mange år, oppleves det som deres personlige pinse.

Men la oss en stund konsentrere oss om selve det uttrykk som brukes i pinseberetningen. «Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd.» Hvem var det som ble fylt? Det var antakeligvis de omtrent 120 menneskene som hadde vært sammen under ventetiden. Med de tolv apostlene i spissen dannet de kjernen i den nyskapte menigheten. Og alle ble fylt med Ånden.

En tid etter var den unge menigheten i vanskeligheter. Den holdt bønnemøte. Så beretter Lukas: «Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd.» (4,31). Hvem ble fylt? «Alle» – altså både nyomvendte og de som hadde vært med på pinsedag! Det fikk resultater for alle. «De talte Guds ord med frimodighet.» (4,31). Men apostlene, de som med sikkerhet hadde blitt fylt også på pinsedag, nevnes spesielt. «Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse.» (4,33).

Dette burde ha noe å si både til dem som ikke vil høre om opplevelser med Guds Hellige Ånd utover gjenfødelsen og Åndens helligjørende gjerning til vekst og Kristuslikhet, og til dem som er fornøyd med at de en gang har hatt en avgjørende Åndsopplevelse.

«Vi har Den Hellige Ånd,» sier noen. «Vi fikk Ånden i dåps- eller omvendelsesgave.» «Ja,» svarer vi. «Det er rett.» «Vi trenger ikke noe mer. Vi har det alt,» føyer noen til. Og vi svarer: «Er dere kommet så mye lenger enn apostlene?» En annen gruppe blir aldri ferdig med å se tilbake på den Åndsopplevelsen de en gang hadde. Ja, den var viktig. Men tror du Gud er ferdig med deg for det?

Colin Urquhart skriver om bønnemøtet i Jerusalem og svaret Herren ga ved å fylle dem med Den Hellige Ånd:

Ingen vil betvile at disiplene mottok Den Hellige Ånd på pinsedag. De ble avgjort født på ny og døpt i Ånden. Og likevel hører vi dem bare en kort tid etter be: «Gi dine tjenere å tale ditt ord med frimodighet, idet du rekker din hånd ut så helbredelser og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn. (Ap.gj. 4,29-30).

Til tross for at der var rikelig med indisier på at Ånden hadde salvet dem til å forkynne og helbrede i Jesu navn, var de klar over sitt behov for mer kraft. Gud svarte på deres bønn med å fylle dem på ny.  Ingen av dem, minst av alt disiplene, fortalte Gud at det skulle han ikke ha gjort fordi de alt hadde mottatt Ånden. med Den Hellige Ånd. Herren visste om deres behov for mer frimodighet og kraft – og Den Hellige Ånd er svaret på det. (1986, s. 267 – understrekning ved RP).

Brent Rue har sagt noe klokt om kristne menneskers ulykksalige trang til å reise minnesmerker. (1987). «Jeg ble omvendt 17. august 1946.» «Jeg ble fylt av Guds Ånd for tjue år siden.» Riktignok formanes vi til å ikke glemme Her¬rens vel¬gjerninger, men spørsmålet er like mye om du lever i din omvendelse i dag og om du vandrer og tjener i Åndens kraft nå.

Det er typisk for Apostlenes gjerninger at de fleste gangene det tales om å bli fylt med Den Hellige Ånd eller at Ånden faller på noen eller at Ånden kommer over noen, så gjelder det mennesker som alt har Guds Ånd. De trenger et nytt møte med Jesus. De har behov for ny kraft og frimodighet. De trenger utrustning til å møte en ny utfordring. Det er mennesker som har «fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, han som er pantet på vår arv», apostelen Paulus formaner: «Bli fylt av Ånden.» (Ef. 1,13-14 og 5,18).

Den Hellige Ånd representerer en dynamisk virkelighet som sprenger alle våre kategorier. Personlig er jeg kommet til at den virkeligheten er større og rikere enn både Oase-bevegelsens Åndsfylde-teologi og pinsevennenes Åndsdåp-teologi greier å fange inn.

For en tid siden hørte jeg på en kassett med et foredrag om de teologiske implikasjoner av den tredje bølgen. (Williams, 1986). Det skapte en lengsel i meg etter et nytt møte med Gud. På Nordisk Lederseminar i Göteborg kom han før møtet var skikkelig begynt. Guds Ånd fylte meg på en så overveldende måte at alt i meg var lovsang. Paulus taler om at «Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt». (Rom. 5,5). I slike øyeblikk blir hjertet for lite. Det finnes ikke en bit av deg som ikke berøres av hans kjærlighet. Hvis det er tillatt å spøke med omstridte uttrykk, har jeg lyst å si: «Det var fjerde gang jeg ble Åndsdøpt.»

Vi har ofte hatt det travelt med å avvise noe som kalles «the second blessing» – den andre velsignelsen. Det er en lære som medgir at alle kristne har Ånden, men de trenger en velsignelse nummer to som med et slag hever dem opp til et nytt åndelig nivå – hvor de så befinner seg videre. Jeg er enig med dem som avviser den tanken. Men jeg tror på den annen velsignelse – og den tredje og den fjerde og den femte og den n’te!

Hva er det som skal til for å bryte gjennom likegyldighetens mur rundt våre menigheter – noen ganger i dem også? Det er menigheter som opphøyer og forherliger Jesus, menigheter ikledd kraft fra det høye, menigheter med ledere og medlemmer som er fylt av Ånden, som vandrer i Ånden, som tjener i Ånden. Det er menigheter med en levende forventing om at han som er med og som er midt blant oss, vil stadfeste Ordet og gi sitt nådeord vitnesbyrd.

Men menigheter er mennesker, enkeltmennesker. Jeg er overbevist om at Gud gjør noe nytt i verden i dag. Han er i ferd med å gjøre noe nytt også i Norge. Min bønn er at når han gjør noe nytt, så må jeg få lov å være midt i det. Jeg vil ikke stå på sidelinjen.

3. av 3 bibeltimer på Frikirkens sommerstevne Visjon 21.-23. juli 1988

Litteratur benyttet i bibeltimeserien:
BJERKHOLT, Thomas/PAULSEN, Reidar
1987 Menigheten – et helbredende fellesskap, Norsk Luthersk Forlag, Oslo
GREEN, Michael
1988 Bibelundervisning, kassetter fra OASE’88, Bok og Media, Oslo
ENGER, Knut
1968 Statskirke eller fri folkekirke, Elingaard, Oslo
HESSELBERG, Thor o.a.
1976 Dere skal få kraft, Credo, Oslo
HUNTER, A.M.
1950 The Work and Words of Jesus, SCM Press, London
JØRGENSEN, Jens Petter
1986 Mulighetenes Gud, Luther, Oslo
PAULSEN, Reidar
1970 Den Hellige Ånds fylde, Lutherstiftelsen, Oslo
1981 Vi hører sammen, Luther/Norsk Luthersk Forlag, Oslo
1986 Jordens salt – verdens lys, Norsk Luthersk Forlag, Oslo
RUE, Brent
1987 Spiritual Gifts, kassetter fra Vineyardseminar, Edinburg
SKOTTENE, Ragnar/SØVIK, Oddvar
1983 Nådegavene – menighetens arbeidsutrustning, Luther, Oslo
URQUHART, Colin
1986 Receive Your Healing, Hodder & Stoughton, London
WILLIAMS, Don
1986 The Theological Implications of the Third Wave, kassett, Vineyard, Anaheim, California
WIMBER, John
1986/87 Spiritual Gifts Seminar, lecture notes, Vineyard, Anaheim, California

Oppslagsverk
Theological Dictionary of the New Testament, Eerdmans, Grand Rapids, Michi¬gan, 1964-1976
Studiebibelen, Illustrert Bibelleksikon, Oslo, 1977-1982

Tags: , , ,

This entry was posted on lørdag, mai 23rd, 2009 at 18:17 and is filed under Prekener/bibeltimer. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment