Basileia.no » Blog Archive » ”… når eg med Jesus åleine er …” – 2

Tid alene med Gud hører til det normale kristenliv. Det er ikke noe som ble oppfunnet verken av pietistene eller av det moderne fornyelsesfolket. Jesus praktiserte det selv og forutsatte at det er en del av normal livsstil for hans disipler. Han sa: ”Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg” (Matt 6,6 i NT05).

Rommet vi i følge Jesus skal gå inn i, kalles ”lønnkammer” i mange norske oversettelser. Det er tale om et lite rom hvor vi kan være alene med Gud. Det trenger selvsagt ikke bokstavelig talt å være et fysisk rom. For de gamle troende var lønnkammeret ganske enkelt stedet der ingen hører din bønn. I en fin gammel kommentar står det at det er overalt hvor ingen kan overhøre deg, ”på marken, på fjellet, ved rokken, i båten”.

Sammenhengen viser at der er en del av Gudslivet som er privat, og som mister sin mening og verdi om det ikke er det. En type gode gjerninger skal være synlige: ”Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!” (Matt 5,15-16). Men der er et sett av gode gjerninger som har med det personlige forhold til Gud å gjøre: faste, almisser og bønn. Det skal ikke sees av andre mennesker! ”Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen” (Matt 6,1).

Lønnkammeret gir rom for alle menneskelige følelser og uttrykk. Det er rommet for samtalen med Far, for gråten og klagen og nøden, for gleden og latteren, for klagesangen og lovsangen, for ropet og den dype stillheten. I den siste tiden har vokabularet i kristennorge blitt utvidet med et engelsk ord, ”soaking”. I følge Einar Ekerhovd i Oase betyr det ”ganske enkelt å bruke så mye tid sammen med Herren at Hans nærvær får prege deg. Det handler ikke om teknikk og metode, men livsstil.» Er ikke dette også en utgave av det som skal rommes i lønnkammeret?

Når vi ikke er alene med Jesus

Jesu ord om å gå inn i sitt lønnkammer har aldri vært oppfattet som et forbud mot å samles som menighet. Men der ber vi sammen – og det er noe mer og noe annet enn at alle ber på en gang. ”Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme” (Apg 4,24). Det utelukker ikke at noen leder i bønn, men hun eller han er intenst opptatt av å uttrykke det ene sinn, det som opptar kollektivet. Der er kanskje noen som leder i lovsang, men de opptrer ikke; de søker å lede en hel forsamling inn for Guds trone.

Der er rom for individet, men ikke for individualismen. Den enkelte sprenger lønnkammergrensen og er opptatt å tjene sine medtroende. Det som skjer, sikter på fellesskapets oppbyggelse. ”Hva mener jeg så, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp” (1 Kor 14,26).

Paulus illustrerer forskjellen på lønnkammeret og forsamlingen i sin undervisning om tungetalen: ”Jeg takker Gud for at jeg taler mer i tunger enn noen av dere” (underforstått: i lønnkammeret). ”Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden så jeg også kan lære andre noe, enn tale tusenvis av ord i tunger” (1 Kor 14,18-19).

Hensynet til helheten og til hver enkelt medkristen som vi feirer gudstjenesten med, er avgjørende. ”Når eg og Jesus åleine er” er det bare oss to det gjelder. Men når vi samles, søker vi å stå foran Gud sammen. Det blir ikke menighetsgudstjeneste hvis hver enkelt av oss tar med oss lønnkammeret inn der.

I de fleste menigheter kommer en bare sammen et par timer i uken. Da må den tiden virkelig vies ”sammen”. Det skjer ikke om vi også der lager oss hver sitt lønnkammer og blir noen hundre troende som sitter side ved side og holder vår private ”søte forening” med Jesus.

Tags: , ,

This entry was posted on lørdag, mai 23rd, 2009 at 11:47 and is filed under Meninger om mangt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a reply

Name (*)
Mail (will not be published) (*)
URI
Comment